Friluftsklubben
Friluftsklubben (Turistklub for Oslo og Omegn) var en friluftsforening med virkeområde i Oslo. Foreningen ble stiftet i 1923. Friluftsklubben hadde to hovedarbeidsområder; de arbeidet med å arrangere fellesturer og å merke og tilrettelegge stiene i Oslomarka.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Friluftsklubben_logo.jpg/250px-Friluftsklubben_logo.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Friluftsklubben_setter_det_f%C3%B8rste_skiltet_ved_Passerud_i_%C3%98stmarka.jpg/250px-Friluftsklubben_setter_det_f%C3%B8rste_skiltet_ved_Passerud_i_%C3%98stmarka.jpg)
![Medlemsbladet Kart og Kompas, 1923-1924](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/Kart_og_Kompas%2C_1923-1924.jpg/250px-Kart_og_Kompas%2C_1923-1924.jpg)
Historie
redigerFriluftsklubben ble stiftet 20. februar 1923, med følgende formål: «Foreningens formål er, gjennom friluftsliv å øke kjennskapet til land og folk, dets historie i by og bygd.»[1] Foreningen var en lukket klubb, og for å bli medlem må man sende skriftlig ansøkning gjennom to medlemmer.[trenger referanse]
Medlemmene i Friluftsklubben tok initiativ til å opprette Oslo og Omegn Turistforening i 1936. Friluftsklubben opphørte en gang på 1970-tallet.[trenger referanse] Friluftsklubbens logo var en stilisert furukvist. Dette symbolet ble også tatt i bruk av Oslo og Omegn Turistforening som deres logo.
Merkearbeid i Oslo-marka
redigerFra starten av var de to hovedaktivitetene å arrangere fellesturer og å merke og tilrettelegge stiene i Oslomarka. Klubben inngikk avtale med Den norske Turistforening om overtakelse av alt rutearbeid i Oslo og omegn. I tillegg arrangerte klubben fellesturer med stor deltakelse og ga ut brosjyrer om fotvandring i Marka. Friluftsklubbens virksomhet gjorde at utfarten økte voldsomt sommerstid.[2]
Friluftsklubben startet merkearbeidet i Østmarka, og det første skiltet ble satt opp ved Passerud litt øst for Skullerudstua. Den aller første ruta som ble merket var fra Skullerud, Rundvann, Smalvann, Langvann, Nord-Elvåga og til Gullsmeden; beskrevet som «den gang stykkevis bare et ku-tråkk». Friluftsklubbens tidlige arbeid med blåmerking på trærne og grågrønne skilt med blå skrift, ble tidlig vedtatt som en standard for all merking i skogstraktene[3].
Medlemsblad
redigerFriluftslubben utga medlemsbladet Kart og Kompas.[4]. Første nummer kom 1923 og siste nummer i 1977. Bladet dokumenterer en stor aktivitet med turer hver uke, og i noen perioder også turer på ukedagene.
Referanser
rediger- ^ Nils Houge. «Friluftsklubben 25 år». Friluftsklubben 25 år, upublisert jubileumsskrift. Tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.
- ^ «Friluftsklubben». Oslo byleksikon; Oslo Byes Vel. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ «De blå stier - Oslomarkas rydningsmenn må få tippemidler». Friheten. 7. mai 1958. «"Høsten 1935 enedes F.K. (Friluftsklubben) og Skiforeningen, på den førstes initiativ, om å bruke samme skilttype med henholdsvis blå og rød tekst, og felles skilt hvor det var hensiktsmessig".»
- ^ «Kart og Kompas». Medlemsblad for Friluftsklubben. Tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.