Friidrett under Sommer-OL 1936 – 400 meter menn
400 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 6. og 7. august 1936. Førtito utøvere fra 25 nasjoner deltok.[1] Maksimum utøvere fra en nasjon i en øvelse var begrenset til 3 etter den olympiske kongressen i 1930. Finalen ble vunnet av Archie Williams fra USA noe som var USAs sjuende mester i øvelsen totalt og den tredje på rad.[2] Godfrey Browns sølv var Storbritannias første medalje i øvelsen siden 1924.
| Friidrett under Sommer-OL 1936 – 400 meter menn | |||
|---|---|---|---|
 Målgangen på 400 meter menn | |||
| Konkurranse | 400 meter menn | ||
| Leker |  Sommer-OL 1936 | ||
| Sted | Berlin | ||
| Arena | Olympiastadion | ||
| Dato | 6. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 7. august 1936 (semifinaler, finale) | ||
| Deltakernasjoner | 25 | ||
| Deltakere | 42 | ||
| Vinnertid | 46,5 | ||
| Medaljevinnere | |||
 Archie Williams,  USA | |||
 Godfrey Brown,  Storbritannia | |||
 James LuValle, USA | |||
| Forrige | Los Angeles 1932 | ||
| Neste | London 1948 | ||
| Medaljevinnere | ||||||
|
|
| ||||
|
.jpg)
|
|||||
| Archie Williams | Godfrey Brown | James LuValle | ||||
| USA
|
Storbritannia
|
USA
| ||||
Bakgrunn rediger
Dette var tiende gangen øvelsen ble avholdt; den var dermed en av 12 friidrettsøvelser som hadde vært arrangert i hver eneste sommerpolympiade. Ingen av finalistene fra 1932 deltok igjen. Archie Williams fra USA var favoritt etter å ha satt verdensrekord med 46,1 sekunder under NCAA-mesterskapet i 1936.[1]
Republikken Kina og Romania deltok i øvelsen for første gang. USA deltok for tiende gang i øvelsen; den eneste nasjonen som hadde deltatt i alle de tidligere olympiadene.
Konkurranseformat rediger
Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat i første runde, med 5–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De ble så løpt 4 kvartfinaler med 6 løpere i hver. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinale. Det var to heat med 6 semifinalister i hver. De tre beste løperne i hver semifinale gikk videre til finalen.[1][3]
Rekorder rediger
Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
| Verdensrekord | 46,1 |  Archie Williams, USA
|
Chicago, USA | 19. juni 1936 |
|---|---|---|---|---|
| Olympisk rekord | 46,2 | Bill Carr
|
Los Angeles, USA | 5. august 1932 |
Det ble ikke satt nye rekorder i øvelsen.
Program rediger
| Dato | Tid | Runde |
|---|---|---|
| Torsdag, 6. august 1936 | 10:30 15:15 |
Forsøksheat Kvartfinaler |
| Fredaa, 7. august 1936 | 15:00 17:30 |
Semifinaler Finale |
Resultater rediger
Forsøksheat rediger
De tre raskeste løperne i hvert av de åtte forsøksheatene fikk videre til kvartfinalene.
Heat 1 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Bill Roberts | Storbritannia |
48,1 | Q |
| 2 | Olle Danielsson |  Sverige |
48,6 | Q |
| 3 | Johnny Loaring |  Canada |
49,1 | Q |
| 4 | Albert Jud |  Sveits |
49,4 | |
| 5 | Tibor Ribényi |  Ungarn |
50,1 |
Heat 2 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Georges Henry |  Frankrike |
49,2 | Q |
| 2 | Karel Kněnický |  Tsjekkoslovakia |
49,6 | Q |
| 3 | Dennis Shore |  Sør-Afrika |
49,9 | Q |
| 4 | Sven Strömberg | Sverige |
50,0 | |
| 5 | Johann Baptist Gudenus |  Østerrike |
52,9 |
Heat 3 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Godfrey Brown | Storbritannia |
48,8 | Q |
| 2 | Mario Lanzi |  Italia |
49,3 | Q |
| 3 | Adolf Metzner |  Tyskland |
50,2 | Q |
| 4 | Mohamed Ebeid |  Egypt |
50,5 | |
| 5 | Jean Verhaert |  Belgia |
50,7 | |
| 6 | Leonard Tay |  Republikken Kina |
52,4 |
Heat 4 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Harold Smallwood | USA |
49,0 | Q |
| 2 | Marshall Limon | Canada |
49,2 | Q |
| 3 | József Vadas | Ungarn |
49,2 | Q |
| 4 | Rolf Schønheyder |  Norge |
49,4 | |
| 5 | Antônio de Carvalho |  Brasil |
50,4 | |
| 6 | Hiroyoshi Kubota |  Japan |
50,8 |
Heat 5 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jimmy LuValle | USA |
49,1 | Q |
| 2 | Juan Carlos Anderson |  Argentina |
49,4 | Q |
| 3 | Zoltán Zsitva | Ungarn |
49,8 | Q |
| 4 | Francisc Nemeş |  Romania |
50,9 | |
| 5 | Keiji Imai | Japan |
51,0 |
Heat 6 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Hermann Blazejezak | Tyskland |
47,9 | Q |
| 2 | Godfrey Rampling | Storbritannia |
48,6 | Q |
| 3 | Börje Strandvall |  Finland |
49,3 | Q |
| 4 | Raymond Boisset | Frankrike |
49,5 | |
| 5 | Jean Krombach |  Luxembourg |
50,4 |
Heat 7 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Archie Williams | USA |
47,8 | Q |
| 2 | William Fritz | Canada |
49,0 | Q |
| 3 | Gunnar Christensen |  Danmark |
49,3 | Q |
| 4 | Toyoyi Aihara | Japan |
50,2 | |
| 5 | Raúl Muñoz |  Chile |
50,5 |
Heat 8 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Pierre Skawinski | Frankrike |
48,9 | Q |
| 2 | Bertil von Wachenfeldt | Sverige |
49,0 | Q |
| 3 | Rudolf Klupsch | Tyskland |
49,1 | Q |
| 4 | Alfred König | Østerrike |
49,4 | |
| 5 | Gyan Bhalla |  India |
52,4 |
Kvartfinaler rediger
De tre raskeste løperne i hver av de fire kvartfinalene fikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 5 | Bill Roberts | Storbritannia |
47,7 | Q |
| 2 | 1 | Harold Smallwood | USA |
48,6 | Q |
| 3 | 3 | Mario Lanzi | Italia |
48,8 | Q |
| 4 | 2 | Zoltán Zsitva | Ungarn |
49,4 | |
| 5 | 4 | Dennis Shore | Sør-Afrika |
49,6 | |
| 6 | 6 | Gunnar Christensen | Danmark |
51,0 |
Kvartfinale 2 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | Hermann Blazejezak | Tyskland |
48,2 | Q |
| 2 | 5 | Godfrey Brown | Storbritannia |
48,3 | Q |
| 3 | 6 | William Fritz | Canada |
48,4 | Q |
| 4 | 4 | Bertil von Wachenfeldt | Sverige |
48,5 | |
| 5 | 1 | Georges Henry | Frankrike |
49,4 | |
| 6 | 3 | Börje Strandvall | Finland |
49,9 |
Kvartfinale 3 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | Archie Williams | USA |
48,0 | Q |
| 2 | 3 | Juan Carlos Anderson | Argentina |
48,7 | Q |
| 3 | 2 | Johnny Loaring | Canada |
49,3 | Q |
| 4 | 4 | Olle Danielsson | Sverige |
49,6 | |
| — | — | Adolf Metzner | Tyskland |
DNS | |
| — | József Vadas | Ungarn |
DNS |
Kvartfinale 4 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | Jimmy LuValle | USA |
47,6 | Q |
| 2 | 6 | Pierre Skawinski | Frankrike |
48,0 | Q |
| 3 | 3 | Godfrey Rampling | Storbritannia |
48,0 | Q |
| 4 | 4 | Rudolf Klupsch | Tyskland |
48,8 | |
| 5 | 1 | Marshall Limon | Canada |
48,9 | |
| 6 | 5 | Karel Kněnický | Tsjekkoslovakia |
49,6 |
Semifinaler rediger
De tre raskeste løperne i hvert av to semifinalene fikk videre til finalen.
Semifinale 1 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 5 | Archie Williams | USA |
47,2 | Q |
| 2 | 2 | Bill Roberts | Storbritannia |
48,0 | Q |
| 3 | 3 | Johnny Loaring | Canada |
48,1 | Q |
| 4 | 1 | Mario Lanzi | Italia |
48,2 | |
| 5 | 5 | Pierre Skawinski | Frankrike |
52,0 | |
| — | — | Harold Smallwood | USA |
DNS |
Semifinale 2 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 4 | Jimmy LuValle | USA |
47,1 | Q |
| 2 | 5 | Godfrey Brown | Storbritannia |
47,3 | Q |
| 3 | 6 | William Fritz | Canada |
47,4 | Q |
| 4 | 2 | Godfrey Rampling | Storbritannia |
47,5 | |
| 5 | 3 | Juan Carlos Anderson | Argentina |
48,5 | |
| 6 | 1 | Hermann Blazejezak | Tyskland |
49,2 |
Finale rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid |
|---|---|---|---|---|
| |
5 | Archie Williams | USA |
46,5 |
| |
6 | Godfrey Brown | Storbritannia |
46,7 |
| |
2 | James LuValle | USA |
46,8 |
| 4 | 3 | Bill Roberts | Storbritannia |
46,8 |
| 5 | 1 | William Fritz | Canada |
47,8 |
| 6 | 4 | Johnny Loaring | Canada |
48,2 |
Referanser rediger
- ^ a b c «400 metres, Men». Olympedia. Besøkt 31. juli 2020.
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 400 metres». sports-reference.com. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 23. juli 2017.
- ^ Official Report, vol. 1, pp. 624–26.