Friedrich Grünanger

Friedrich Grünanger (født 24. januar 1856 i Sighișoara i kongedømmet Ungarn, død 14. desember 1929 i Salzburg, Østerrike) var en bulgarsk-østerriksk arkitekt fra Transilvania.

Friedrich Grünanger
Født25. jan. 1856[1]Rediger på Wikidata
SighișoaraRediger på Wikidata
Død14. des. 1929[1]Rediger på Wikidata (73 år)
SalzburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[2][3][4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Akademie der bildenden Künste WienRediger på Wikidata
Nasjonalitet Principality of Bulgaria, Kongedømmet Ungarn, Første østerrikske republikk, kongeriket BulgariaRediger på Wikidata

LivRediger

Friedrich Grünanger var en Siebenbürgen-sakser hvis far var vever i Sighișoara. Etter å ha besøkt (gått på?) Bergskolen i Sighișoara, studerte han mellom 1887 og 1879 arkitektur ved Akademie der bildenden Künste Wien, og hadde Friedrich von Schmidt som en av sine lærere. 1879 ble hans navn nevnt for første gang i Bulgaria, i forbindelse med byggingen av Palasset for prins Alexander I. i  Ruse. Fra 1883 var han byarkitekt i Razgrad.

Mellom 1884 og 1908 var han sjefsarkitekt i Direktoratet for offentlige bygninger, byggeleder for parlamentsbygningen i den bulgarske hovedstad Sofia, arkitekt for bygging og bevaring av de fyrstelige bygninger. I denne perioden ble han utnevnt av fyrst Ferdinand til hoffarkitekt. Fra 1889 var han medlem av Bulgarias Ingeniør- og arkitektforbund.

Mellom 1915 og 1929 arbeidet han både i Bulgaria og i Østerrike. I dette sistnevnte land bygde han i 1909/1910 Villa Hedvig (i dag «Grünanger-Villa am Kai») i Salzburg. Deretter arbeidet han igjen i Bulgaria, der han var ledende arkitekt av stiftelsen «Ewlogi og Christo Georgievi». Da han døde den 14. desember 1929 i Salzburg var han fortsatt bulgarsk statsborger.

Verk (utvalg)Rediger

  • Gymnaset (1882–1885) i Razgrad
  • Slottet til fyrst Alexander I. (1882) i Russe
  • Justispalasset (1896) i Sofia
  • Den pedagiske skole (1889–1894, i dag Rådhuset) i Kjustendil
  • Huset til generalmajor Nikolaev (1892) i Sofia
  • Nordostfløy til fyrsteslottet i Sofia (1894-1895, i dag Etnografimuseet)
  • Bulgarsk-ortodoks presteseminar (1902–1914) i Sofia
  • Kirken Sveti Ivan Rilski (1902–1914) i Sofia
  • Forsikringsselskapet Balkan (1904, ødelagt av bombingen av Sofia) i Sofia
  • Militærklubben i Sofia
  • Hovedtorgbygningen i Sofia[5]
  • Huset Samardsjev (1903, i dag Tyrkias Ambassade) i Sofia
  • Det teologiske akademi (1904–1908, sentralkuppel ødelagt i bombingen av Sofia) i Sofia
  • Sentralsynagogen (1904–1910, åpnet den 23. september 1923) i Sofia[6]
  • Villa Hedvig (1909–1910, i dag Grünanger-Villa am Kai) i Salzburg

ReferanserRediger

  1. ^ a b Structurae, Structurae person ID 1010107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lonelyplanet.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.lonelyplanet.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.triposo.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «VIF | Visualizing Family, Gender Relations and the Body. The Balkans approx. 1860-1950». gams.uni-graz.at. Besøkt 30. mai 2019. 
  6. ^ Nast, Condé. «21 Beautiful Houses of Worship Around the World». Architectural Digest (engelsk). Besøkt 30. mai 2019. 

LitteraturRediger