Fredrik Vilhelm I av Preussen
Fredrik Vilhelm I av Preussen (ty. Friedrich Wilhelm), av huset Hohenzollern (født 14. august 1688, død 31. mai 1740), ofte kjent som Soldatkongen, regjerte som konge av Preussen fra 1713 til sin død i 1740.
| Fredrik Vilhelm I av Preussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. aug. 1688[1][2][3] Berlin[4][5][6] | ||
| Død | 31. mai 1740[7][8][1][9] (51 år) Potsdamer Stadtschloss[10] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sophie Dorothea av Hannover (1706–1740)[11] | ||
| Far | Fredrik I av Preussen | ||
| Mor | Sophie Charlotte av Hannover | ||
| Søsken | Luise Dorothea av Preussen (familierelasjon: halvsøster på fars side, eldre søster) | ||
| Barn | 14 oppføringer
Filippa Charlotta av Preussen
Sofia Dorothea av Preussen Louise Ulrike av Preussen August Vilhelm, sønn av Fredrik Vilhelm I Anna Amalie av Preussen Henrik av Preussen Ferdinand av Preussen Friederike Luise av Preussen Fredrik II av Preussen[12] Wilhelmine av Preussen Frederik Ludvig av Preussen Friedrich Wilhelm Prinz von Preußen[13] Charlotte Albertine Prinzessin von Preußen[13] Ludwig Karl Wilhelm Prinz von Preußen[13] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedenskirche (1991–) (mausoleum)[14] Garnisonskirken (–1945)[14] Elisabethkirche (1945–1953)[14] Hohenzollern (1953–1991) | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden | ||
| Annet navn | Friedrich Wilhelm | ||
| Regjeringstid | 25. februar 1713 - 31. mai 1740 | ||
| Signatur | |||
_signature.JPG) | |||
Liv og virke
redigerHans far, Fredrik I av Preussen, var den første konge av Preussen.
I Preussens historie utgjør Fredrik Vilhelm Is regjeringstid en reform- og organiseringsperiode. Han var en initiativrik, energisk natur med ubendig vilje,[trenger referanse] en enevoldsherskertype, hvis personlige engasjement nådde til alle forvaltningens områder. I nesten alt var han sin fars rake motsetning: hans puritanske legning kombinert med hans sparsomhetspolitikk tillot intet hoffliv i samtidens stil.[trenger referanse] Han levde spartansk for sin stand og likte best å være kledd i hæruniformen sin. I motsetning til faren og bestefaren hadde han ikke mye til overs for kultur og protesterte på penger som ikke gikk til hæren.[trenger referanse] I hans levetid fordoblet den prøyssiske hæren seg.
Fredrik Vilhelm innrettet seg mot å oppheve partikularismen i den løst sammenføyde prøyssiske stat.
Fredrik Wilhelm gikk inn for om å bygge opp Preussens militære makt. Han sentraliserte og forbedret den prøyssiske staten, erstattet tvungen militærtjeneste for middelklassen med en årlig skatt, opprettet grunnskoler, og sørget for å rebefolke Østpreussen etter at befolkningen hadde blitt redusert som følge av pesten i 1709.
Han forenklet rettsprosedyrene, men klarte ikke å få i stand et enhetlig prøyssisk rettsvesen. Derimot klarte han å sentralisere finansforvaltningen ved generaldirektoriet av 1723, hvis instruksjon han selv hadde forfattet.[trenger referanse] Statsfinansene, i stor grad basert på kronens jordeiendommer, var ved hans død i svært god tilstand.[trenger referanse] Fredrik Vilhelm forbedret byenes forvaltning ved å bryte rådsslektenes makt. Næringene ble støttet etter strengt merkantilistiske prinsipper.
Det ble også iverksatt tiltak for å bedre folkets utdannelse, og 1717 ble skolegang foreskrevet ved dekret. Særlig omsorg viet Fredrik Vilhelm hærens organisasjon: Dens styrke ble fordoblet og basert hovedsakelig på den innenlandske befolkningen og ble inndelt i verningsområder, «kantoner». Fra denne tid ble den prøyssiske eksersis et mønster.[15] Han satte også opp en garde i Potsdam med spesielt lange soldater.
Ved freden i Stockholm i 1720 vant Preussen Stettin og deler av Vorpommern. Trass i Fredrik Vilhelm militære interesser ble hans regjeringtid fredelig. Fredrik Vilhelm skapte den prøyssiske embetsmannsstand, og det var han som gav Preussen dets militære og byråkratiske preg. Fredrik Vilhelms despotiske sinnelag fremtrådte også i familielivet, særlig i forholdet til eldste sønn, den senere Fredrik II av Preussen.[15]
Ekteskap og barn
redigerFredrik Wilhelm og hans kone Sophie Dorothea av Hannover hadde åtte overlevende barn.
- Wilhelmine av Bayreuth (1709–1758)
- Fredrik II av Preussen (også kalt «Fredrik den store») (1712–1786)
- Friederike Louise (1714–1784)
- Philippine Charlotte (1716–1801)
- Sophie Dorothea Marie (1719–1765)
- Louise Ulrike, dronning av Sverige (1720–1782)
- August Wilhelm (1722–1758)
- Anna Amalia (1723–1787)
- Heinrich (1726–1802)
- August Ferdinand (1730–1813)
Referanser
rediger- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20642, oppført som Fridrik Vilim I.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Frederic Guillem I de Prússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028184[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 359656, oppført som Frederik Willem I van Pruisen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jewishencyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jewishencyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick William I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-William-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik Vilim I., Proleksis enciklopedija-ID 22200[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10141.htm#i101406, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.irishtimes.com, besøkt 26. mars 2015, «His son Friedrich the Great reigned from 1740 to 1786.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.preussen.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
Eksterne lenker
rediger- (en) Friedrich Wilhelm I of Prussia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Wilhelm I of Prussia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons