Fraser er ei elv i provinsen Britisk Columbia i Canada. Den er 1 375 km lang, og er med det den lengste elva i Britis Columbia, og den tiende lengste i Canada.[3] Den har utspring nær Mount Robson i Rocky Mountains, og renner mot vest og sør til den munner ut i Stillehavet ved byen Vancouver. Elva drenerer et nedbørfelt220 000 km², og har en middelvannføring ved munningen på 3 475 m³/s. Den er oppkalt etter Simon Fraser som utforsket og kartla elva i 1807.

Fraser
LandCanadas flagg Canada
ProvinsBritisk Columbia
Lengde1 375[1] km
Nedbørfelt220 000 km²
Middelvannføring3 475[2] /s
StartMount Robson Provincial Park, Rocky Mountains
  – Koord.   52°31′06″N 118°19′00″V
MunningGeorgiastredet ved Vancouver
  – Koord.   49°07′00″N 123°11′30″V
Sideelver
  – HøyreNechako, West Road, Chilcotin, Bridge, Seton, Harrison
  – VenstreQuesnel, Thompson
Fraser
Frasers nedbørfelt
Kart
Fraser
52°31′06″N 118°19′00″V

Utsyn oppover Fraser ved Mission.
Fraser ved Hell's Gate
Fraser ved Glen Fraser, rundt 25 km oppstrøms fra Lillooet

Geografi

rediger

Frasers øverste kilder ligger like sørvest for Mt. Edith Cavell i Mount Robson Provincial Park i Rocky Mountains. Den renner derfra mot nordvest til Yellowhead Pass. Vest for Mount Robson faller elva ned mot Rocky Mountain Trench, som den renner mot nordvest gjennom, via en region kalt Robson Valley.

Ved 54° nord svinger elva brått mot sør, og løper sammen med elva Nechako ved byen Prince George. Elva fortsetter videre mot sør, og mottar sideelvene West Road fra vest og Quesnel fra øst. Den skjærer seg etter hvert stadig dypere ned i Fraserplatået, til den danner Fraser Canyon, som strekker seg sørover omtrent fra samløpet med sideelva Chilcotin, sørvest for byen Williams Lake. Ved byen Lillooet kommer sideelvene Bridge og Seton fra vest, og ved Lytton kommer den store sideelva Thompson fra øst. Elva fortsetter videre mot sør til den er 40 km nord for Canadas grense mot USA. Den renner gjennom en stadig dypere canyon mellom Coast Mountains i vest og Kaskadefjellene i øst. Ved Yale, som er det øverste stedet på den seilbare delen av elva, åpner kløfta seg opp og elva blir videre, dog uten særlig mye lavland langs breddene.

Ved Hope snur elva brått mot sørvest og deretter vest, og Fraserdalen åpner seg nå opp til en frodig lavlandsdal med store jordbruksområder. Elva fortsetter forbi byen Chilliwack og samløpet med den siste store sideelva, Harrison. Etter å ha passert byene Abbotsford og Mission begynner jordbrukslandskapet gradvis å vike for de østlige og sørlige forstedene til Vancouver. Ved New Westminster, rundt 25 kilometer fra munningen, danner Fraser et delta, og munner ut i Georgiastredet mellom fastlandet og Vancouverøya. Landområdene sør for sentrum av Vancouver, herunder byene Richmond og Delta ligger på den flate elvesletta.

I likhet med dalen til elva Columbia øst for Portland i Oregon danner den nedre Fraserdalen en topografisk svakhet i en fjellkjede, som skiller det mere kontinentale klimaet i British Columbias indre fra det mildere klimaet nær kysten. Om vinteren presses ofte arktiske luftmasser gjennom dalen, og produserer uvanlig lave temperaturer i disse områdene, ofte fulgt av sterke vinder.[4]

Elvas årsavrenning målt ved munningen er 112 km³, tilsvarende en middelvannføring på 3 550 m³/s, og den fører med seg 20 millioner tonn sedimenter ut i havet.[5]

Sideelver

rediger

De viktigere sideelver som renner ut i Fraser Rivver er Brunette River, Coquitlam River, Pitt River, Stave River, D'Herbomez Creek, Norrish Creek, Sumas River, Harrison River, Ruby Creek, Coquihalla River, Anderson River, Nahatlatch River, Thompson River, Stein River, Seton River, Bridge River, Churn Creek, Chilcotin River, Williams Lake River, Quesnel River, Cottonwood River, West Road River (Blackwater River), Nechako River, Salmon River, Willow River, McGregor River, Bowron River, Torpy River, Morkill River, Goat River, Doré River, Holmes River, Castle Creek, Rausch River, Kiwa Creek, Tete Creek, McLennan River, Swiftcurrent Creek, Robson River og Moose River.

Historie

rediger

14. juni 1792 seilte de spanske utforskerne Dionisio Alcalá Galiano og Cayetano Valdés inn i den nordre grenen av Fraserelvas utløp, og ble med det de første europeerne som fant elva og seilte inn i den.[6] Elvas eksistens, men ikke dens beliggenhet, hadde blitt utledet under reisen til José María Narváez, under Francisco de Eliza i 1791.

Frasers øvre løp ble først utforsket av Alexander Mackenzie i 1793. Elva ble kartlagt i sin helhet av Simon Fraser i 1807, som bekreftet at den ikke hadde forbindelse til elva Columbia lenger sør.

I 1828 besøkte George Simpson fra Hudson's Bay Company elva, hovedsakelig for å undersøke Fort Langley og avgjøre om det ville egne seg som selskapets hoveddepot ved Stillehavet. Simpson hadde trodd at Fraser kunne være seilbare over hele dens lengde, selv om Simon Fraser hadde beskrevet den som ikke seilbar. Simpson reiste ned elva og gjennom Fraser Canyon, og han skrev senere: «I should consider the passage down, to be certain Death, in nine attempts out of Ten. I shall therefore no longer talk about it as a navigable stream». Hans reise nedover elva overbeviste han om at Fort Langley ikke kunne erstatte Fort Vancouver som selskapets hovedbase ved Stillehavet.[7]

Mye av British Columbias historie har vært knyttet til elva Fraser, delvis fordi den var den viktigste transportruta mellom innlandet og kysten etter tapet av landområdene sør for 49. breddegrad etter Oregontraktaten i 1846.[8] Langs elva lå de første dokumenterte bosetningene av områdets urbefolkning (se: Stó:lō, St'at'imc, Nlaka'pamux, Secwepemc, Dakelh og Tsilhqot'in). Den var også ruten til myriader av gullgravere under gullrushet i Fraser Canyon, og hoveddrivkraften bak provinsens tidlige handel og industri.

Elva er en av Canadas Canadian Heritage River for natur- og kulturarven den representerer.[9]

Fraser er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, spesielt i dens nedre løp. Breddene er rike jordbruksområder, vannet brukes av tremassefabrikker. Sideelvene Nechako, Bridge og Seton er utbygd med store vannkraftanlegg. Hovedelva Fraser har imidlertid aldri blitt oppdemmet, ettersom dens høye sedimentnivå ville medføre kort levetid for reservoarene.

Elvas delta, spesielt i Boundary Bay-området, er et viktig stoppested for trekkfugler og vadefugler[10] og er vernet som fuglereservat.[11]

Referanser

rediger
  1. ^ «Fraser River». Canadian Heritage Rivers System, besøkt 28. desember 2015. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 28. desember 2015. 
  2. ^ Ambient Water Quality Assessment and Objectives for the Fraser River sub-basin from Kanaka Creek to the Mouth Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., BC Ministry of Environment, besøkt 8. april 2009
  3. ^ Canadian Global Almanac. John Wiley and Sons. 2004
  4. ^ Mass, Cliff. The Weather of the Pacific Northwest. s.57. University of Washington Press. Seattle. 2008
  5. ^ Cannings, Richard and Sidney. British Columbia: A Natural History. p.41. Greystone Books. Vancouver. 1996
  6. ^ Hayes, Derek (1999). Historical Atlas of the Pacific Northwest: Maps of exploration and Discovery. Sasquatch Books. ISBN 1-57061-215-3. 
  7. ^ Mackie, Richard Somerset (1997). Trading Beyond the Mountains: The British Fur Trade on the Pacific 1793-1843. Vancouver: University of British Columbia (UBC) Press. s. 58. ISBN 0-7748-0613-3. 
  8. ^ «Fraser River». Canadian Council for Geographic Education. Arkivert fra originalen 17. april 2005. Besøkt 8. april 2009. 
  9. ^ «Fraser River». Canadian Heritage Rivers System. Arkivert fra originalen 11. oktober 2009. 
  10. ^ «Reifel Bird Sanctuary». Besøkt 8. april 2009. 
  11. ^ «Fraser River Estuary, Description». Western Hemisphere Shorebird Reserve Network (WHSRN). Besøkt 8. april 2009. 

Eksterne lenker

rediger