Franz Nopcsa von Felső-Szilvás (1877–1933) var en ungarsk adelsmann og eventyrer. Han markerte seg også innenfor to grener av vitenskapen, paleontologi og studiet av Albania.

Franz Nopcsa
Født3. mai 1877[1][2][3]Rediger på Wikidata
Deva
Død25. apr. 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
Wien[4]
BeskjeftigelsePaleontolog, etnolog, albanolog, skribent, zoolog, geolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedTheresianum
Universitetet i Wien (18971903) (akademisk grad: doktorgrad)
Partner(e)Bajazid Doda[5]
FarElek Nopcsa
NasjonalitetUngarn
GravlagtFeuerhalle Simmering
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Geological Society of London
Zoological Society of London
FagfeltPaleontologi, geologi, albanologi, paleobiologi

I 1895 fant hans søster Ilona knokler fra dinosaurer på familiegodset i Transilvania, og Nopcsa utga bare 20 år gammel, en vitenskapelig anerkjent beskrivelse av funnet som han kalte Limnosaurus transsylvanicus (senere omdøpt til Telmatosaurus transsylvanicus).[6] Dinosaur-knokler var vanligvis fra langt større fossiler, og Nopcsas geni var at han innså at disse knoklene stammet fra, ikke unge dinosauer, men voksne individer fra småvokste arter.[7] Han hadde også tanker om at fuglene kunne ha utviklet seg fra små kjøttetende dinosaurer.[8] I dag er det anerkjent at dinosaurer var fuglenes stamfedre.[9]

I 1923 utga han et verk om utdødde krypdyr som fortsatt er en hjørnestein innenfor paleontologi. Men han hadde også andre ambisjoner, blant annet var han opptatt av Albania og gikk ofte i albansk folkedrakt.[10] Da tyrkerne var drevet ut av Albania i 1912/13, nominerte han seg selv som kandidat til den albanske tronen. Om Østerrike-Ungarn sa seg villig til å støtte ham i dette tiltaket, kunne han til gjengjeld rette opp keiserdømmets økonomi ved å gifte seg med en rik amerikanerinne.[11]

I stedet ble det til at han satte livet på spill som spion under dekknavnet Peter Gorlopan, i keiserrikets tjeneste under første verdenskrig. Bosatt i grensetraktene smuglet han mat til sauegjetere og skaffet seg opplysninger om troppebevegelser og våpentransporter i det vestlige Romania.[12]

Etter krigen ble eiendommen hans konfiskert av rumenerne, men Nopcsa fikk i 1925 stillingen som leder for Ungarns geologiske undersøkelser. Tre år senere sa han seg opp for å krysse Europa på motorsykkel sammen med sin sekretær og elsker, den albanerske geologen Bajazid Doda som han hadde levd sammen med siden 1906, i Singerstrasse 12 i Wien. Nopcsa var åpent homofil på en tid da dette var uvanlig og sosialt uakseptabelt, men som aristokrat slapp han unna med det. Men etter hvert ble han plaget med dårlig helse, og skjøt til sist elskeren og seg selv i hjemmet i Singerstrasse.[13]

Referanser

rediger