Frank Worsley
Frank Arthur Worsley (født 22. februar 1872 i Akaroa i New Zealand, død 1. februar 1943 i Claygate i England) var en newzealandsk seiler og oppdager.
| Frank Worsley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1872[1][2] Akaroa | ||
| Død | 1. feb. 1943[3][2] (70 år) Claygate | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, sjømann | ||
| Utdannet ved | Fendalton Open Air School | ||
| Nasjonalitet | New Zealand | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen[4] Polarmedaljen Distinguished Service Order[4] Decoration for Officers of the Royal Naval Reserve[4] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWorsleys fødested Akaroa var en liten havneby på Banks Peninsula nær Christchurch. Han var andre sønn av Henry Theophilus Worsley og hans hustru Georgina. Hans bestefar hadde utvandret i 1851 fra Rugby i England til New Zealand.
Handelsflåten
redigerDa han var femten år begynte Worsley som offiserskadett inn i den nyzealandske handelsflåte. I 1888 tok hans første reise ham på klipperen «Wairoa» fra New Zealand til London. Han seilte deretter mange steder i handelsflåten, og utviklet store kunnskaper innen navigasjon.[trenger referanse] I 1895 avsluttet han sin offiserskarriere i handelsflåten med godt renomme, og begynte da i sampskipfart.[trenger referanse] Han ble annenoffiser på «Tutanekai», som gikk i pendeltrafikk mellom New Zealand og noen øyer i Stillehavet.
I 1900 fikk Worsley fikk sitt kapteinspatent. Hans første kommando var på dampskipet «The Countess of Ranfurly».
Antarktika
redigerEtter å ha tjenestegjort i Stillehavet i blant annet New Zealand Post Office's South Pacific service, ble han med på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–1916) til Antarktis som kaptein på ekspedisjonsskipet «Endurance». Målet med ekspedisjonen var å krysse det antarktiske kontinent, men skipet frøys fast i isen og ble knust av ismassene etter ti måneder. Shackleton og hans mannskap begynte ferden nordover på sjøisen, og etter en fem måneder lang ferd på ski og med hundespann ble alle tre livbåtene sjøsatt 9. april 1916. Takket være Worsleys navigeringsferdigheter nådde de Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene 16. april.[trenger referanse]
Worsley, Shackleton og fire andre menn seilte den 22 fot lange livbåten «James Caird» med Sør-Georgia 1 300 km unna som mål. Shackleton, Worsley og sjømannen Tom Crean krysset deretter som de første en av Sør-Georgias fjellkjeder i en 36-timers lang marsj uten kart og svært dårlig utstyrt. I hvalfangststasjonen Strømnes fikk de satt i gang en redningsoperasjon for de gjenværende på den andre siden av øya og de på Elefantøya. Hele mannskapet fra Endurance ble reddet.
Senere virke
redigerUnder første verdenskrig var Worsley kaptein på et hemmelig «Q-ship» og var ansvarlig for å ha senket en tysk ubåt.
Han døde av lungekreft i 1943.
Worsley mottok ordenene Distinguished Service Order og Order of the British Empire, samt medaljen Decoration for Officers of the Royal Naval Reserve.
Trivia
rediger- Fjellet Mount Worsley på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren er oppkalt etter ham
- Cape Worsley i Graham Land i Antarktis er oppkalt etter ham
- Isbreen Worsley Icefalls i Antarktis er oppkalt etter ham
Referanser
rediger- ^ Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira, oppført som Frank Arthur Worsley, Online Cenotaph ID 180140[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63b7cvm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122083539, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Commonwealth War Graves Commission database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Frank Worsley, Endurance: An Epic of Polar Adventure, 1931, W.W. Norton & Company, 1999.
- Frank Worsley, Shackleton's Boat Journey, 1933, W.W. Norton & Company, 1998.