Francisco Marroquín Hurtado
Francisco Marroquín Hurtado (født i 1478 i Valle de Toranzo, nær Santander i Cantabria i Spania, død 19. april 1563 i Guatemala) var katolsk biskop av Santiago de Guatemala i Ny-Spania.
| Francisco Marroquín Hurtado | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1499[1][2] Guriezo (kronregionen Castilien) | ||
| Død | 18. apr. 1563[2] Antigua Guatemala (Ny-Spania, Det spanske imperiet) | ||
| Beskjeftigelse | Romersk-katolsk prest, katolsk biskop (1537–) | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Francisca Palacios | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Francisco Marroquín kom fra en spansk adelsfamilie. Som familienavn tok han morens, Juana Ruiz Marroquín del Pimar, siden hun var av høyere sosial ranger enn faren hans, Pedro del Valle. Marroquín studerte filosofi ved Colegio Mayor i Burgo de Osma. Han giftet seg tidlig og fikk en sønn (Alonso Marroquín).
Prest rediger
Etter at kona Francisca de Palacios døde, gikk Marroquín inn i presteskapet og ble presteviet. I 1528 møtte han conquistadoren Pedro de Alvarado ved det spanske hoff; som hadde erobret Guatemala fire år tidligere. Sammen med Alvarado, Juan de Zumárraga (første biskop av Mexico) og Vasco de Quiroa (biskop av Michoacán), reiste Marroquín til Cuba, Mexico og til slutt til Guatemala, hvor han ankom med malaria i 1530.
11. april 1530 overtok han trekirken som var reist noen år tidligere i daværende hovedstad Santiago de Guatemala. Han ble utnevnt til sogneprest der 3. juni 1530. Kort tid etter utnevnte den spanske erkebiskop Zumárraga ham til generalvikar for Guatemala.
Marroquín lærte seg flere mayaspråk og skrev en (tapt) grammatikk av de viktigste urfolksspråkene (Arte para aprender los principales idiomas de Guatemala). Han etablerte en rudimentær grunnskoleutdanning og tilrettela forholdene for etableringen av Colegio Mayor de Santo Tomás, som senere ble Universidad de San Carlos de Guatemala. Sammen med dominikaneren Bartolomé de Las Casas og andre benyttet han alternative måter å forkynne kristendommen for mayaene på.
Biskop rediger
I juli 1532 foreslo den spanske dronning ham som biskop av Guatemala, blant annet med den begrunnelse at han var «indianernes beskytter» (Protector de los Indios). Etter at pave Paul III hadde akseptert forslaget den 18. desember 1534, ble Marroquín bispeviet den 7. april 1537 i Mexico som den første biskop i Guatemala. Han ble ordinert til biskop Juan de Zumárraga OFM, biskop av Mexico; medkonsekrator var Juan López de Zárate, biskop av Antequera.
San Juan del Obispo og Antigua Guatemala: Noen få kilometer sør for det som nå er Antigua Guatemala, kjøpte Marroquín land, bygde en residens der og etablerte klosteret San Juan del Obispo. Han ga store deler av landegodsene sine til mayaene, som led under encomiendasystemet. Etter at den daværende hovedstaden ble ødelagt av en naturkatastrofe i 1541, ledet han personlig gjenoppbyggingen i den nærliggende Panchoydalen og ble dermed grunnleggeren av Antigua Guatemala. I 1548 opprettet han også et sykehus og et bibliotek der. I årene frem til hans død gjorde hans arbeid for urbefolkningen ham til en eksepsjonell kirkemann for sin tid.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Adrianus Appelkeren, O.S.A. (?-1502)
- Biskop Diego Ribera de Toledo (?-1543) * bispeviet 1508
- Erkebiskop Juan de Zumárraga (1468-1548) *1533
- Biskop Francisco Marroquín Hurtado (1478-1563) *1537[3]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- García Icazbalceta (1998): Biografías. Francisco Marroquín. México: Porrúa. ISBN 970-07-1217-6.
- Hernández de León, Federico (1930): El libro de las efemérides III. Guatemala: Sánchez y de Guise.
- Pavón Romero, Armando (2003): Universitarios en la Nueva España. México: CESU-UNAM.
- Rodríguez Cabal, Juan (1976): Universidad de Guatemala: su origen, fundación, organización. Guatemala: Universitaria.
- Tate Lanning, J. (1977): La Universidad en el Reino de Guatemala. Guatemala: Universitaria.
- Vallejo García-Hevia, José María (2008): Juicio a un conquistador, Pedro de Avarado "su proceso de residencia en Guatemala (1536-1538)". Marcial Pons Historia. p. 1330. ISBN 9788496467644.