Francine Niyonsaba (født 5. mai 1993) er en burundisk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp som representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der Niyonsaba ble nummer 7 på 800 meter for kvinner.[3]

Francine Niyonsaba
Født5. mai 1993[1][2]Rediger på Wikidata (31 år)
BeskjeftigelseMellomdistanseløper, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetBurundi
UtmerkelserOkayAfrica 100 Women (2017)
SportFriidrett
Aktiv2012ingen verdi
Høyde161 centimeter

Niyonsaba tok sølv under Sommer-OL 2016.[4]

I 2019 fikk hun ikke lov å delta i konkurranser fordi testosteronnivået hennes lå for høyt.[5]

I 2021 representerte Niyonsaba landet sitt på øvelsen 10 000 meter for kvinner under Sommer-OL 2020 arrangert i Tokyo, og kom på 5. plass i kvinneklassen.[6] Niyonsaba deltok også på 5 000 meter under de samme lekene, men ble diskvalifisert i forsøksheatet.[7]

Referanser

rediger
  1. ^ World Athletics Database, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 273769[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Athletics at the 2012 London Summer Games: Women's 800 metres». sports-reference.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. september 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 16. november 2015. Besøkt 29. september 2013. 
  4. ^ «2016 Summer Olympics - Medal Tracker». espn.com. Besøkt 15. desember 2016. 
  5. ^ «Diamond League Final: Francine Niyonsaba says 'I'm back to make sport better'». BBC Sport (på engelsk). 7. september 2021. Besøkt 13. juli 2024. «Burundi's Niyonsaba, 28, is one of several athletes banned from competing between 400m and 1500m because of naturally high levels of testosterone. [---] Niyonsaba is one of a clutch of athletes who have been forced to change events by a 2019 ruling by governing body World Athletics. South Africa's multiple world and Olympic 800m champion Caster Semenya failed to qualify for this summer's Olympics after her own switch to longer distance, while Namibian teenager Christine Mboma won silver over 200m in Tokyo after being forced to step down from her preferred 400m with just a few weeks notice.» 
  6. ^ «Athletics – Women's 10,000m - final - Results» (PDF) (på engelsk). olympics.com. 7. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  7. ^ «Athletics – Women's 5000m - Round 1 - Results» (PDF) (på engelsk). olympics.com. 30. juli 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata