Francesco Saverio Cristiani

Francesco Saverio Cristiani, O.E.S.A., også Cristiani Cristiano Saverio (født 9. januar 1729 i Monte Granaro i Kirkestaten; død 3. januar 1800 samme sted) var en italiensk katolsk kuriebiskop og sakristan ved det apostoliske palass.

Francesco Saverio Cristiani
Født9. jan. 1729[1]Rediger på Wikidata
Montegranaro[1]
Død3. jan. 1800[1]Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1751–), katolsk biskop (1782–) Rediger på Wikidata
Embete

Liv og virke rediger

Prest rediger

Etter å ha gått inn i augustinereremittenees orden, viste han svært begavet som teolog. Han ble ordinert til prest 30. november 1751, og ble medlem av Collegio dei Teologi 31. januar 1764. Han ble deretter magister i teologi og var fra 1769 foreleser i teologi ved universitetet i Bologna. Dette forble han, ved siden av sine andre embeder, til sin død. Fra 1773 til 1782 var han prior for augustinerklosteret San Giacomo i Bologna, fra 1778 til 1780 var han også provinsial i den augustinske ordensprovins Emilia. Han ble høyt aktet som predikant og poet.[2]

Biskop rediger

Da pave Pius VI stanset opp litt i Bologna på sin reise til Wien den 8. mars 1782, ble Francesco Saverio Cristiani foreslått av hertugen av Parma som prefekt for den apostoliske prefektur og for bispedømmet. Pius VI utnevnte gjorde ham så til titulærbiskop av Porphyreon den 23. september 1782.[2] Han ble bispeviet 29. september samme år i den romerske augustinerkirke Sant'Agostino in Campo Marzio av kardinalbiskopen av Porto e Santa Rufina, Carlo Rezzonico den yngre; erkebiskop Giuseppe Maria Contesini og biskop Pier Luigi Galletti O.S.B. var medkonsekratorer.

Til slutt ble Francesco Saverio Cristiani utnevnt av Pius VI til sakristan av det apostoliske palass. Fra desember 1790 til mars 1792 var han medlem av en kommisjon ved Det hellige officium som skulle undersøke og eventuelt fordømme Emser Punktation (det skjedde den 25. august 1786) og vedtakene fra synoden i Pistoia som ble holdt fra 18. til 28. september 1786. Arbeidet til denne kommisjonen ble reflektert i den pavelige bulle Auctorem Fidei i 1794. I april 1794, da han var blitt ganske syk, ble han nødttil å trekke seg fra sin stilling som apostolisk predikant med samtykke fra paven, men beholdt embetet som sakristan i det apostoliske palass, som han hadde til den første franske invasjon. I 1798, etter deportasjonen av Pius VI, vendte Francesco Saverio Cristiani tilbake til Italia og bodde i sin fødeby Montegranaro. Der fikk han hjerneslag og døde 3. januar 1800.

Biblioteca Angelica i Roma, som han hadde vært prefekt for, ble hans eneste arving.[2]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner rediger

  • Il tempio della felicità per l'augustissime nozze delle altezze reali Giuseppe Arciduca d'Austria... e della reale infante Donna Isabella di Borbone... Poema umiliato a sua altezza reale Don Filippo infante di Spagna, duca di Parma, Piacenza, Guastalla ecc, dal PM Reg. Cristian Saverio Cristiani Agostiniano. Pastore Arcade. Stemple. Monti, Parma 1760, i fol. parvo.
  • Orationes panegyricae S. Petronii Episcopi et S. Catharinae Virg. et Mart.
  • Christianus Xaverius Cristiani ordinis sancti Augustini orator egregius semel, iterum, act tertio, triplici sed dispari proposito argumento subito semper aequo elegantissimo carmine cecinit 1. De Divina Gratia. 2. De Rosa ex Veneris Sanguine de Alba i rubam conversa. 3. De Cometis quaerendo. Ex Typographia Albritiana, Venezia 1759.

Referanser rediger

  1. ^ a b c www.comune.montegranaro.fm.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Daniele Malvestiti: «Cristiani Cristiano Saverio» Arkivert 5. februar 2022 hos Wayback Machine., Personaggi illustri, Comune di Montegranaro, lest 2021-07-29
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org cristiaf, lest 5. februar 2022