Francesco Feo

italiensk komponist

Francesco Feo (født 1691 i Napoli, død 28. januar 1761 samme sted) var en italiensk operakomponist.

Francesco Feo
WP Francesco Feo.jpg
Født1691[1][2][3][4]
Napoli[5]Rediger på Wikidata
Død28. januar 1761[5][2][4]
Napoli[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatorio della Pietà dei TurchiniRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[6][7][8], sangpedagog[7]Rediger på Wikidata
Embete Kapellmester (1726–)Rediger på Wikidata

LivRediger

3. september 1704 begynte Feo å studere musikk ved Conservatorio di Santa Maria della Pietà i Napoli. Der ble han kjent med Leonardo Leo og Giuseppe de Majo. Feos første lærer var Andrea Basso og etter 1705 den nytilsatte Nicola Fago. Feo avsluttet studiene ved det napolitanske konservatoriet i 1712.

Den første operaen, L'amor tirannico, ossia Zenobia, sto ferdig i 1713. Til karnevalet i 1714 presenterte han oratoriet Il martirio di Santa Caterina. Feo ble berømt for sin operaserie Siface, re di Numidia som han oppførte på Napolis Teatro San Bartolomeo i 1723.

Med berømmelsen fulgte også utnevnelse til lærer ved Conservatorio di Sant'Onofrio. Av Feos studenter kan nevnes Nicola Sabatino, Niccolò Jommelli, og Gennaro Manna. I 1739 ble Feo Francesco Durantes etterfølger ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo, der han ble til 1743.

Feos verk ble hovedsakelig oppført i Napoli og andre steder i Italia, men han oppførte også verk i Madrid og Praha.

VerkRediger

Francesco Feo var framfor alt kjent for sine operaer, oratorier og kirkemusikalske dramaer. De fleste av disse verkene stammer fra tiden mellom 1720 og 1745. Ellers komponerte han en rekke kantater, arier og andre kirkemusikalske verk som flere messer, pasjoner, en stabat mater og rekviemet Missa defunctorum (1718).

Den siste operaen fra Feos hånd, Arsace, ble uroppført i Torino i anledning gjenåpningen av Teatro Regio i 1740, og det aller siste autografe manuskriptet er Quoniam tu solus sanctus for tenor og strykere fra 1760.

OperaerRediger

  • L'amor tirannico, ossia Zenobia (Napoli 1713, Innsbruck 1716)
  • Lucio Papirio (Napoli, 1717)
  • La forza della virtù (Napoli, 1719)
  • Teuzzone (Napoli, 1720)
  • Siface, re di Numidia (Napoli, 1723)
  • Morano e Rosina (1723)
  • Don Chisciotte della Mancha e Coriando lo speciale (Roma, 1726)
  • Ipermestra (Roma, 1728)
  • Arianna (Torino, 1728)
  • Il Tamese (Napoli, 1729)
  • Andromaca (Roma, 1730)
  • L'Issipile (Torino, 1733)
  • Oreste (Madrid, 1738)
  • Polinice (Madrid, 1738)
  • Arsace (Torino, 1740)

ReferanserRediger

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 16626, besøkt 3. desember 2020
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xw4w64, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134900871, besøkt 12. august 2015
  6. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 16626
  7. ^ a b Q27771549
  8. ^ Q24505079

Eksterne lenkerRediger