Françoise de Foix, grevinne de Châteaubriant (født 1495, død 16. oktober 1537 ved Châteaubriant), var en fransk hoffdame, den første maitressen til kong Frans I av Frankrike mellom 1519 og 1528. Hun beskrives som velutdannet og kultivert, men uten politisk innflytelse.[trenger referanse]

Françoise de Foix
Født1495[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død16. okt. 1537[4][2]Rediger på Wikidata
Châteaubriant
BeskjeftigelseHoffdame, Maitresse Rediger på Wikidata
EktefelleJean de Laval-Châteaubriant
Partner(e)Frans I av Frankrike
FarJean de Foix
MorJeanne d'Aydie
SøskenAndré de Foix
Odet de Foix
Thomas de Foix
NasjonalitetFrankrike

Lig og virke rediger

Bakgrunn rediger

Françoise de Foix var datter av Jean de Foix, Vicomte de Lautrec, og Jeanne d'Aydie. Hennes farfars bror, Gaston IV de Foix, var gift med dronning Eleonora av Navarra; Leonoras søster var mor til Frankrikes dronning Anna av Bretagne, noe som gjorde Françoise de Foix til Anne av Bretagnes tremenning.

Françoise de Foix vokste opp ved det franske hoff, der hun i 1505 ble forlovet med Jean de Laval, greve av Châteaubriant. Hun fødte en datter ved tretten års alder i 1508 og giftet seg i 1509 med Châteaubriant. Paret bodde på Châteaubriant til de ble kalt til hoffet av Frans I av Frankrike i 1516.

Til hoffet rediger

Françoise de Foix beskrives som lang, mørk og kultivert.[trenger referanse] Hun behersket latin og italiensk og skrev poesi. Frans I av Frankrike ble forelsket i henne og gjorde kur til henne ved å begunstige hennes makes og tre brødres karrierer.[trenger referanse]

Kongens maitresse rediger

En gang i løpet av 1518 ble hun etter langvarig motstand til slutt kongens elskerinne.[trenger referanse] Ved tronfølgerens dåp i Amboise den 25. april 1519 fikk hun en plass ved siden av prinsessene, noe som var en måte å offentlig erklære henne for maitresse foran hele hoffet.[trenger referanse] Kongen gjorde deres forhold offentlig mot hennes vilje, noe som også opprørte kongens mor, Louise av Savoia, som mislikte familien de Foix.[trenger referanse] Hennes mann viste ingen interesse for saken, og Françoise ble utnevnt til hoffdame til dronning Claude av Frankrike for å få en egen stilling ved hoffet og kunne forbli der når maken forlot det.

Françoise hadde ingen innflytelse, men klarte å gjøre seg gjeldende én gang, da hun overtalte kongen til ikke å straffe hennes bror for nederlaget ved slaget ved Bicocca.[trenger referanse] I 1525 ble Frans tatt til fange av spanjolene og ved hans hjemkomst året derpå ble han forelsket i Anne de Pisseleu d'Heilly.

Tilbake til Chateaubriant rediger

Etter to års rivalitet returnerte Françoise de Foix til Châteaubriant i 1528 der hun fortsatte å leve med sin ektemann, som ble utnevnt til guvernør i Bretagne. Hun brevvekslet iblant med Frans, som frem til 1532 ofte besøkte paret på deres slott.

Françoise de Foix' død er blitt gjenstad for spekulasjon. En legende hevder at Jean de Laval, som var en kjent sadist, skal ha fengslet henne i en madrassert celle og drept henne der. Det anses imidlertid som mer trolig at hun døde av en eller annen sykdom.[trenger referanse]

Brantôme nedtegnet mange anekdoter om Françoise de Foix. Det anses også at det er nettopp hun som er den ikke navngivne elskerinnen til Frans, som var nære på å bli overrasket i sengen med admiral Bonnivet.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 161376918, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, oppført som Françoise De Foix, GeneaStar person-ID defoixf[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, oppført som Françoise de Foix, genealogics.org person ID I00272235, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Heinrich Laube: Die Gräfin Chauteaubriand. Roman. Leipzig 1843.
  • Sylvia Jurewitz-Freischmidt: Die Herrinnen der Loire-Schlösser. Königinnen und Mätressen um den Lilienthron. Piper, München 2006, ISBN 978-3-492-23805-2, s. 170–172, 176–178, 188–189.
  • Georges Gustave Toudouze: Françoise de Châteaubriant et François 1er. Floury, Paris 1948.
  • Gerd Treffer: Franz I. von Frankreich (1494–1547). Herrscher und Mäzen. Pustet, Regensburg 1993, ISBN 3-7917-1368-X, s. 91.