Frøya folkebibliotek
Frøya folkebibliotek er Frøya kommunes folkebibliotek.
| Frøya folkebibliotek | |||
|---|---|---|---|
| Frøya | |||
Frøya hovedbibliotek på Sistranda | |||
| Bibliotekstype | Folkebibliotek | ||
| Leder | Monika Kopaczek-Styczen | ||
| Etablert | 1877 | ||
| Ansatte | 1,9 (årsverk) | ||
| Nettside | www | ||
 Frøya folkebibliotek 63°43′49″N 8°49′42″Ø | |||
Frøya folkebibliotek består av et hovedbibliotek lokalisert på Sistranda samt filial på Mausund (Mausund skole). En stor del av bibliotekets samling er også spredt på ulike skoler som får sine bøker gjennom depot fra hovedbiblioteket. Samlet har bibliotekets en samling bestående av 36 637 bøker. I 2021 var utlånet på rundt 17 900 bind. Biblioteket har fire faste ansatte.
Historien til Frøya folkebibliotek strekker seg tilbake helt til 1877 da det var Sletta kirke som fungerte som utlånssted. Da en ny skole ble bygget på Sistranda i 1965 flyttet bibliotekets hovedavdeling dit. Siden den tid har biblioteket hatt en sentral lokalisering, samt samarbeidet tett med skolene på Sistranda.
Biblioteket flyttet inn i nye- og nåværende lokaler i 1999.
Historie: Hovedbiblioteket rediger
1877–1965: Fra kirken på Svellingen til skolen på Sistranda rediger
Frøya biblioteks historie strekker seg tilbake til da Frøya og Hitra ble delt i to kommuner i 1877. Innen den tid var bøkene plassert i Dolm kirke. Etter delingen ble bøkene fordelt mellom Dolm, Fillan og Sletta kirke (Svellingen). At bøkene befant seg i kirkene, var praktisk da kirkene på den tiden var folkets møteplass.[1]
Under tiden da biblioteket befant seg på Svellingen var det et politisk valgt bibliotekstyre som skulle ivareta bibliotekets interesser. Biblioteksjefen var underlagt styret. Bibliotekstyret ble erstattet av kulturstyret på et senere tidspunkt. Samtidig med dette fikk biblioteksjefen mer tiltro og fikk blant annet ansvar for innkjøp av bøker.
I 1965 byttet biblioteket lokaler. Dette skjedde i sammenheng med at det ble bygd en ny ungdomsskole i tilknytning til sentralskolen på Sistranda. Biblioteket fikk lokaler i den nye ungdomsskolen og kunne åpne dørene høsten 1965, etter mye frivillig innsats, spesielt fra skolens elever.
1965–1990: Kampen om større lokaler rediger
Bibliotekets nye lokaler viste seg raskt å være altfor små og en lang kamp om mer plass begynte. Det var Sør-Trøndelag fylkesbibliotek som for første gang, i brevform, påpekte at lokalene ved Frøya folkebibliotek ikke tilfredsstilte de normerte arealkrav. Brevet kom til kommunen i 1974 og ble etterfulgt av brev i 1975 og 1977. Etter ytterligere en purring i 1978, denne gangen fra Frøya folkebibliotek, ble saken tatt opp til behandling i Frøya formannskap. I mai 1978 støttet Frøya formannskap et vedtak om utbyggingen av biblioteket. Vedtaket inkluderte et romprogram med et areal på 400 m². Med dette ble det likevel ikke noe fart i utbyggingsplanene. I februar 1980 ba kulturstyret om at formannskapet måtte følge opp vedtaket fra 1978. Arkitekt Aukrust fra Trondheim ble engasjert og det ble avholdt et felles møte med Frøya folkebibliotekets samarbeidspartnere; grunnskolen og den videregående skolen. Under møtet ble et hurtigarbeidende utvalg nedsatt for å utrede de praktiske aspektene ved den planlagte utbyggingen. Hurtigarbeidende eller ikke gjorde utvalget ingen framgang i tre år da Frøya kulturstyre igjen purret på arbeidet med tanke på kostnadsoverslag og finansieringsplan for at det kunne bli sendt inn søknad om ekstra midler fra staten før 1. februar 1984. Ettersom utbyggingsplanene stod stille beskrev lokalavisen Frøya folkebibliotek som et sted som «snarere bærer preg av å være et bokmagasin enn et bibliotek». Ikke merkelig da biblioteket på den tiden rommet ca. 12 500 bøker på 120 m² i tillegg til å ha plass til arbeidskontor, leseplasser, arkiv mm.[2]
I 1987 oppsummerte Frøyavisen bibliotekets plassmangel om planer om utvidelse som en prekær. På den tiden rådde biblioteket fremdeles 120 m², altså bare 17 % av det normerte arealet (692 m²). I samme artikkel opplyste biblioteksjefen, Erna Lasen, om at bibliotekets bevilgninger til innkjøp av nye bøker ble redusert med 50 % av offentlig hold.[3]
1990–1999: Digitalisering av biblioteket rediger
I 1990, med like lite plass som i 1974, ble Frøya Folkebibliotek et pionérbibliotek etter oppstart av et helt nytt Info-senter i sine lokaler. Info-senteret bestod av bare en datamaskin, men åpnet en helt ny verden av informasjon. Frøya Folkebibliotek var en av de første små folkebibliotekene i landet som igangsatte et slikt tilbud.[4]
1993 ble året da stemplingen av bøker på biblioteket tok slutt. I tillegg til katalogoversikt og boksøk på data ble også utlånet fullautomatisert ved hjelp av strekk-koder.[5] I 1993 ble det også lagt planer om å flytte biblioteket til andreetasjen på Sistranda skole, samt benytte seg lokalene i Herredshuset på Sistranda som fjernmagasin. Saken var oppe til behandling i sammenheng med bygging av nytt videregående skole. Vedtaket ble gjort med en stemmes overvekt.[6] Planene om bruk av kjelleren i Herredshuset bla lagt ned i 1994 på grunn av pengekutt i hele kommunen.[7]
Etter gjentatte klager var byggingen av ny skole og bibliotek igangsatt i 1997. I begynnelsen av februar 1997 flyttet biblioteket inn i midlertidige lokaler. Disse var enda mindre enn tidligere og bibliotekets tilbud ble amputert fram til den nye skolen og biblioteket stod klart.[8]
1999–2010: Biblioteket i nye og større lokaler rediger
Den offisielle åpningen av bibliotekets nye lokaler skjedde i mars 1999 med Erna Lassen som midtpunkt. Dette skjedde etter at Lassen hadde jobbet i over 25 år for å få større lokaler for boksamlingen. Dermed var det ingen tvil da nettopp hun klippet over snoren til det nye biblioteket. Under åpningen var det innslag fra Frøya musikkskole (Frøya kulturskole), mange stod på talerlisten og noen av landets bibliotekmyndigheter var på besøk.[9]
Utviklingen Frøya folkebibliotek gjennomgikk etter å ha fått nye lokaler har vært eksponentiell. I 2001 fikk biblioteket bredbånd, noe som koblet det enda tettere opp mot instanser for videreutdanning. Høsten 2003 begynte Frøya bibliotek, i samarbeid med Hitra bibliotek, med lørdagsåpent.[10]
«En institusjon! En legende![11]» er ordene som ble brukt til å hylle biblioteksjefen Erna Lassen da hun etter 47 år[12] i tjeneste ved Frøya folkebibliotek gikk av med pensjon. Gjennom sitt mangeårige arbeid bygget Lassen opp hele biblioteket på Frøya og hennes avgang til pensjon sluttet en hel æra.
2010–nå rediger
Filialer rediger
I 1973 ble det opprettet to filialer, 1 på Mausundvær og en på Sula med 103 bøker i hver. Samme år eide folke- og skolebiblioteket kombinert 8799 bøker, samt abonnerte på 32 tidsskrifter og 9 aviser.[13]
I 1983 ble det opprettet stillinger som faste vikarer ved begge filialene. Søkerne måtte være villige til å ta bibliotekfaglig opplæring.[14]
I tillegg til filialer hadde biblioteket utplassert bokkassestasjoner på følgende steder; Titran, Dahlø, Kvisten, Nordskag, Espnes, Gurvikdal, Storhallaren, Svellingen, Sjønhalsen, Norddyrøy, Bogøyvær, Gjæsingen, Sørburøy og Inntian. Som det framkommer av årsrapporten fra 1982 dekket bokkassene et innbyggertall på 1987, men en god del av de som bodde i områder med bokkassene lånte også bøker på hovedbiblioteket.[15]
Bokbussen rediger
I 1978 fikk Sør-Trøndelag sin første bokbuss-rute. Ruten gikk over Fosen-området med planer om ytterligere to bokbussruter i framtiden. Den første bussen kostet en halv million kroner uten medregnede kostnader til de ca. 3 000 bøkene den hadde om bord.[16]
Frøya ble for første gang besøkt av bokbussen i 1981, men uten noe oppfølgning. Først i 1986 kom bussen tilbake som en del av et treårig prøveprosjekt. I første omgang var det Frøya-skolene som skulle få besøk av bussen 8–9 ganger per år.[17]
Videre skulle prosjektet utvides til å gjelde andre arenaer.[18]
Når det treårige prosjektet tok slutt ble det sendt inn brev og henvendelser fra grendelagene med ønske om at bokbussen skulle fortsette å kjøre. Bokinteresserte øyværinger fikk ønsket sitt oppfylt. I 1993 ble bussen byttet ut til en nyere modell, noe som Frøya Bibliotek markerte med blomster og en seremoni for bokbussens ansatte. Ved denne anledning kom det fram at Nordskag, Dyrøy, Titran og Nabeita stod for et utlån som var høyere enn i noen av de andre kommunene som bokbussen besøkte.[19]
Bokbussen hadde et eget kallenavn på Frøya. Kallenavnet bussen hadde var Tidevannbussen ettersom det ved fjære var umulig for den å komme om bord i ferja på Sandstad på grunn av den store knekken som oppstod mellom ferjelemmen og dekket. Bokbussens besøk ble dermed helt avhengige av tidevannet.
Frøya ble fjernet fra bokbussens rute i 2020. Dette resulterte i at Frøya folkebibliotek tok over bokbussens arbeidsoppgaver.
Bibliotektilbud på skolene rediger
I april 2004 åpnet Dyrøy skole et lite bibliotek i en brakke på skolens område.[20] Dette tilbudet var et tillegg til den veletablerte bokbussen som besøkte Frøya omtrent en gang i måneden. Når bokbussen avsluttet sine besøk tok Frøya bibliotek på seg ansvaret av å forsørge skolene med bøker.
Virksomhet rediger
Utvalgte tilbud gjennom årene rediger
«Boken kommer» rediger
«Boken kommer» var et tilbud Frøya folkebibliotek hadde for funksjonshemmede, eldre og syke som selv ikke kunne komme til biblioteket. Tilbudet gikk ut på at biblioteket bragte ut bøker gratis til de som behøvde dette med utgangspunkt i deres ønske om sjanger eller tema. Under overlevering av bøker bistod biblioteket også med råd og hjelp gjeldende f.eks. lesestativ, lupe, lampe, kassettspiller ol.[21]
Desentralisert sykepleierutdanning rediger
Nye lokaler og mulighet til annet fokus enn plasskamp ga biblioteket tid til nye initiativ. I 2001 fikk biblioteket bevilget en søknad fra staten på nesten en million kroner til å bedre nettforbindelsen.[22]
Med en gang bredbåndtilknytningen var på plass ble biblioteket studiested for sykepleierstudenter i øyregionen som tok desentralisert utdanning. Takket være bibliotekets tilbud kunne studentene kommuniserte med forelesere i Oslo, samt andre studenter fra hele landet.[23]
Bibliotekets venner rediger
SeniorNett-klubb rediger
Takket være samarbeid mellom Frøya bibliotek og Frøya videregående skole startet ukentlige undervisningstimer for eldre som ønsker å lære seg å bruke internett i 2008. SeniorNett-klubben møttes hver onsdag i bibliotekets lokaler der undervisningen ble holdt av den videregåendeskolens elever med lærer.[24]
Frivilligsentralen rediger
Fra våren 2012 ble gamle lesesal på Frøya folkebibliotek Frøya Frivillighetssentralens lokal.[25]
Ledere for biblioteket rediger
| Periode | Biblioteksjef |
|---|---|
| 1962–2010 | Erna Lassen |
| 2010–2015 | Gunhild Marie Riber |
| 2015–dd. | Monika Kopaczek-Styczen |
Referanser rediger
- ^ Frøya, kommune (2014). FRØYA KOMMUNE 50 ÅR-1964–2014 Stolt fortid-lys framtid. Hitra: Forlaget Vindfang. ISBN 9788293071211.
- ^ «Vil utbyggingsplanen for Frøya folkebibliotek endelig komme opp til avgjørende behandling?». Frøyavisa. 25/883.
- ^ Johan G. Foss (11.06.1987). «Hva skjer på kultursektoren?». Frøyavisa.
- ^ Tor Johannes Jensen. «Pionerbiblioteket». Hitra-Frøya. 27/2-90.
- ^ Bjørn Rønningen. «Slutt med stempling av bøker på biblioteket». Hitra-Frøya (17/1993).
- ^ Anne Therese Melbye. «Gladmelding til biblioteket-Endelig vår tur». Hitra-Frøya (5/11-93).
- ^ Tora Saltnes. «Biblioteksjusteringer til å leve med». Hitra-Frøya (19/7-94).
- ^ Anne Therese Melbye. «Ny bibliotekinngang». Hitra-Frøya (2/12-97).
- ^ «Bibliotekåpning med Erna som midtpunkt». Hitra-Frøya (12/03-99).
- ^ Trond Hammervik. «Lørdagsåpne bibliotek». Hitra-Frøya (30/9-03).
- ^ Bjørg Støen. «Erna ble hyllet av sine egne». Hitra-Frøya.
- ^ «- Jeg er takknemlig, men mest sjokkert ennå - hitra-froya.no». web.archive.org. 2. oktober 2022. Archived from the original on 2. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022.
- ^ «Årsmelding Frøya Folkebibliotek». Frøyavisen. 20.03.1974.
- ^ «Opprettelse av stillinger ved Mausund og Sula Bibliotekfilialer». Frøyavisen (25/883).
- ^ «Årsrapport fra Frøya folkebibliotek». Frøyavisa, (26/383).
- ^ «Rullende bibliotek med 3000 bind: Fosen får bokbuss neste høst». Arb.avisa. 24.10.1977.
- ^ Knut Arne Strømøy. «Bokbuss fra høsten». Hitra-Frøya (4/1-86).
- ^ Arne Stoksvik. «Bokbussen-en suksess!». Hitra-Frøya (26/9-86).
- ^ Krister Olsen (26.02.1993). «BOKBUSSEN-et bibliotek på hjul». Hitra-Frøya.
- ^ Bjørg Støen. «Storstilt åpning av lite bibliotek». Hitra-Frøya (30/4-04).
- ^ «Boken kommer». Sakset Frøya menighetsblad (1403/48). 25.11.1978.
- ^ «Søker om motorvei for data». Hitra-Frøya (15/06-01).
- ^ Trond Hammervik. «Sykepleierstudenter på nett». Hitra-Frøya (25/01-02).
- ^ «Internett er ikke farlig for seniorer!». Hitra-Frøya (28/10-08).
- ^ Synne Hammervik. «Sambruk av brukere». Hitra-Frøya (21/2-12).
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
- (no) Frøya folkebibliotek på Facebook
