Claude Frédéric Bastiat (født 30. juni 1801 i Bayonne i Frankrike, død 24. desember 1850 i Roma) var en fransk liberal økonom, essayist og politiker.

Frédéric Bastiat
FødtClaude Frédéric Bastiat
30. juni 1801[1][2]Rediger på Wikidata
Bayonne
Død24. des. 1850[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (49 år)
Roma
BeskjeftigelseØkonom, politiker, forfatter
Embete
  • Député des Landes (1848–1850)
  • generalrådsmedlem (canton of Mugron, 1833–1850)
  • fredsdommer (canton of Mugron, 1831–1847) Rediger på Wikidata
Utdannet vedabbaye-école de Sorèze
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSan Luigi dei Francesi[6]
SpråkFransk[7][8][9]
PeriodeLiberalisme
Notable verkparable of the broken window, Economic Harmonies, Candlemakers' petition, The Law

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Frédéric Bastiat far, Pierre Bastiat, var en fremstående forretningsmann i Bayonne. Moren døde i 1808 da Frédéric var fem år gammel.[10] Snart etter flyttet faren inn i landet til Mugron, og Frédéric fulgte kort tid etter. Bastiat-godset i Mugron var blitt ervervet under den franske revolusjon og hadde tidligere tilhørt markgreven av Poyanne. Pierre Bastiat døde i 1810, og dermed var Frédéric helt foreldreløs.

Han arbeidet i onkelens forretning fra 1818 til 1825, da han overtok farens gårdsbruk.

Økonom rediger

På denne tiden fikk han så anledning til å studere verkene av blant annet Adam Smith og Jean-Baptiste Say.

Han mente at statens eneste legitime oppgave skulle være å forsvare det enkelte menneskets liv, frihet og eiendom, og synliggjorde faren for at staten som institusjon kunne bli enkeltmenneskets verste overgriper og fiende.

Han mente at enhver statlig regulering var negativ, og i den lange artikkelen «Hva man ser – og hva man ikke ser»[11] viser han eksempler på at reguleringer med et godt motiv (hva man ser) får negative motreaksjoner som mere enn oppveier de gode fortsetter med reguleringen (hva man ikke ser) .

Ut fra den samme filosofien var han også en sterk forkjemper av frihandel. Også på Bastiats tid var det krefter i de enkelte land som kjempet for handelsrestriksjoner for å beskytte de innenlandske produsenter. Et godt eksempel på Bastiats enkle uttrykksmåte finner man i essaysamlingen Sophismes économiques (1845) (på engelsk kjent som Candlemakers' petition).[12] Dette satiriske skriftet fremstår som en klage fra franske produsenter av oljelamper og stearinlys til staten om det de oppfatter som «uhørt billig konkurranse». De ber om at staten må innføre en lov som forbyr alle vinduer og åpninger i hus som slipper inn lys. Konkurrenten var nemlig solen.

Slik demonstrerte Bastiat det absurde i handelsrestriksjoner.

Bastiat forfattet også skriftet «Loven»,[13] opprinnelig utgitt som pamflett i 1850, samme året som han døde.

Bastiats teorier fikk en unik anledning til å vise sin styrke i erfaringene fra forbudstiden.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sycomore, oppført som Claude, Frédéric Bastiat, Sycomore-ID 9865, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 115176, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6196, oppført som Claude Frédéric Bastiat[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Claude-Frédéric Bastiat, Proleksis enciklopedija-ID 11293[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ it.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118905060; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700125, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 199596899, Wikidata Q16744133 
  10. ^ Roche III, George Charles (1971). Frédéric Bastiat: A Man Alone. New Rochelle, New York: Arlington House. ISBN 0-87000-116-7. 
  11. ^ That Which is Seen, and That Which is Not Seen, engelsk oversettelse på rundt 18 000 ord
  12. ^ Candlemakers' petition Arkivert 31. oktober 2005 hos Wayback Machine. (PDF)
  13. ^ The Law Arkivert 31. oktober 2005 hos Wayback Machine. (PDF)

Eksterne lenker rediger