Fotkluter

Fotkluter ble brukt i skoene istedenfor sokker. De måtte brettes på en spesiell måte, og ble av enkelte foretrukket fremfor sokker. Fotkluter var å finne i det militære system til langt ut på 1950-tallet. Tysklandsbrigaden gikk med fotkluter i skoene, og fotkluter er i bruk i det russiske militære til nyere tid. Som strømper, må fotkluter vaskes og byttes oftere enn det øvrige tøy. Skitne og stive kluter fremkaller lettere gnagsår og gir dårlig hudfunksjon.[1]

HistorikkRediger

Det er funnet sko fra middelalderen med fotkluter av ullstoff, altså stoffstykker brettet og surret rundt foten før man tok på seg skoen. Fotklutene ser ut til å ha vært laget av gamle draktrester, jamfør Bockstensmannen. I Norden er det bevart fotkluter fra bronsealderen, bensvøp fra jernalderen og stunthoser uten fot fra middelalderen. Dette betyr at pilegrimer kunne gå med fotkluter, og fotkluter ble mer brukt om vinteren.

Middelalderskoene kunne være tresko eller lærmokasiner med tynne såler uten påsatt hel. Sålen hadde tykkere lær enn overlæret. Om vinteren ble også brukt støvler, og inni sko og støvler kunne man bruke hoser, strømper eller fotkluter.

Førstekonservator Aagot Noss ved Norsk Folkemuseum skriver: «En av informantene mine, en kvinne på 89 år fra Tinn i Telemark, skrev til meg så lenge hun levde. Da jeg ble kjent med henne gikk hun i vadmålssokker og fotkluter, siste rest av en middelaldertradisjon. Fotkluter var kluter, tøystykker som de gamle brettet på en spesiell måte rundt foten. Det var det hun brukte til hverdags, som folk flest. Men når hun kirkekledde seg, hadde hun strikkete sokker og lærsko. Det er de strikkete sokkene og skoene som er mest kjent for ettertiden, men de var altså til kirke- og høytidsbruk. Hverdagsklærne er mange steder glemt.»[2]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger