Forseelse
En forseelse er et mindre lovbrudd.[1]
Norge rediger
I norsk strafferett var forseelse et mindre alvorlig lovbrudd, og betegnet som regel alle lovbrudd som ikke er forbrytelser. Ved siden av den strafferettslige gradsforskjellen, var saksgangen gjerne enklere for forseelser enn for forbrytelser. Forseelser kunne ofte i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser krevdes det ofte ikke forsvarer. Forseelse hadde strafferamme på inntil 3 måneder. Nasking er et godt eksempel hva en forseelse kunne være. Mer alvorlige lovbrudd kaltes for forbrytelse.
Med straffeloven av 2005 kalles alt for lovbrudd.[2]
Sverige rediger
I Sverige betegnes lovbrudd som i praktisk har bøter som laveste straff som forseelser (förseelser).[3]
Forseelser leder ofte ikke til påtale, men behandles gjennom forelegg (strafföreläggande) eller forenklet forelegg (ordningsbot).[4][5][6]
Referanser rediger
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 17. april 2022.
- ^ Elden, John Christian (20. februar 2018). «forseelse». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. juli 2018.
- ^ Förseelse på Åklagarmyndigheten.
- ^ Från brott till åtal Arkivert 10. juni 2019 hos Wayback Machine. på Åklagarmyndigheten.
- ^ Strafföreläggandepå Åklagarmyndigheten.
- ^ Ordningsbotpå Åklagarmyndigheten.