Fornminne
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Fornminne er et synonym for fortidsminne. I norsk lovgivning og forvaltning er begrepet i dag erstattet med automatisk fredet kulturminne (som også kan innbefatte naturhistoriske forekomster) fra steinalderen til middelalderen, det vil si fra tiden før reformasjonen i 1537. Slike minner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og det er dermed ikke nødvendig med særskilt fredningsvedtak for disse. Typiske, faste fornminner er gravhauger, rydningsrøyser, helleristninger, fangstgroper og hustufter.
Automatisk fredede kulturminner studeres hovedsakelig innenfor fagfeltet arkeologi.
Gjenstander som skriver seg fra førreformatorisk tid, dvs. såkalte løse kulturminner er Statens eiendom. Det påligger finneren plikt til å overlevere slike gjenstander til vedkommende myndighet, dvs. fylkeskonservatoren eller et av de fem arkeologiske landsdelsmuseene. Finneren har krav på finnerlønn.
En gryende bevissthet om disse tingenes kulturelle verdi kom første gang formelt til uttrykk i Norge i lov om kirker og kirkegårder som ble vedtatt i 1893. En rekke stavkirker og steinkirker fra middelalderen som var ansett som gamle og ubrukelige var da revet.
Den første, norske fredningsloven, Lov om Fortidsminder, som omfattet forhistoriske og middelalderske monumenter, gjenstander og bygninger kom i 1905. I 1912 ble institusjonen Riksantikvaren opprettet. I 1920 ble loven av 1905 supplert med en lov som også omfattet enkelte bygninger fra etter reformasjonen. I 1927 ble det vedtatt lovforbud mot å føre bygninger og gjenstander som var eldre enn 100 år eller som hadde særlig historisk interesse ut av landet. Disse fredningsbestemmelser ble så føyd sammen i lov av 29. juni 1951 om fornminner. Denne loven ble siden erstattet av lov om kulturminner av 9. juni 1978. Denne er senere revidert (2001). Dagens lovbestemmelser omfatter faste kulturminner, løse kulturminner, skipsfunn og arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifulle byggverk og anlegg.