Åpne hovedmenyen

Forbrukersamfunn er et uttrykk som oftest brukes for å beskrive samspillet mellom enkeltindivid (forbruker) og samfunn i en vekstøkonomi. Uttrykket brukes både i positiv og negativ betydning.

ØkonomiRediger

Innen mikroøkonomi brukes begrepet vanligvis for å beskrive fremming av forbrukeres interesser. Samfunnet er avhengig av forbruk, og med grunnlag i denne avhengigheten tilskrives den enkelte forbruker påvirkningskraft, og i noen tilfeller rettigheter. Grunnleggende refererer dette til teorien om at forbrukernes valg bestemmer samfunnets økonomiske struktur.
Makroøkonomisk brukes begrepet normalt som en referanse til tesen om at økt forbruk er økonomisk og samfunnsmessig ønskelig.

Kritisk teoriRediger

Innen kritisk teori brukes begrepet ofte for å beskrive et samfunn hvor materielt forbruk har tatt over for andre verdier som sentralt lykkebærende element. Dette verdiskiftet beskrives som ødeleggende både for enkeltindividet og for samfunnet i sin helhet, både på et psykisk og fysisk plan. Noe av denne kritikken kan ses igjen i fremveksten av bevegelser som Simple living og Buy nothing day.

MiljøvernRediger

Miljøbevegelsen har alltid stått for en skarp kritikk av forbrukersamfunnet, og med Brundtlandkommisjonens introduksjon av begrepet bærekraftig utvikling i 1987 fikk miljøvernbevegelsenes synspunkter også mer gehør innen økonomisk planlegging.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ «Industry». UN Department for Economic and social issues, Division for Sustainable Development (DSD). Besøkt 29. mai 2009. 

Se ogsåRediger