Wikipedia

Forandringsfabrikken

norsk ideell stiftelse

Forandringsfabrikken er en norsk ideell stiftelse som ble opprettet for å forbedre alle de systemene som møter barn og ungdom, bl.a. barnevern, psykisk helsevern, barnehage og skole. Den ble startet i 2004, med utspring i Redd Barna og ble en stiftelse i 2013.

Forandringsfabrikken
Org.formStiftelse
Org.nummer911705214
Stiftet24. januar 2013
LandNorge
HovedkontorOslo
AdressePeder Claussøns gate 2
FormålBarnevelferd
Nettstedwww.forandringsfabrikken.no (no)

Organisasjonen rediger

Forandringsfabrikken har hovedkontor i Oslo. Arild Bjørndal er (fra august 2022[1]) styreleder i Forandringsfabrikken Stiftelse. Tidligere styreleder er Odd Christopher Hansen. Styret består ellers av salgssjef (tidligere aktiv ungdom i Forandringsfabrikken) Alexander Sommerseth, jurist Hilde Ordemann, professor i pedagogikk Sølvi Lillejord og psykologiprofessor Henk Spies. Den viktigste delen av organisasjonen er aktive ungdommer (proffer) over hele landet med erfaring fra tjenestene. Noen ungdommer jobber deltid, ved siden av studier eller annet arbeid, på hovedkontoret. Der er det også en gruppe ansatte voksne.

Forandringsfabrikken har gjennom årene hatt flere faglige råd som består av forskere og fagfolk innen skole, barnevern og psykisk helse og helse[2]. Forandringsfabrikkens faglige råd har i 2022-23 bestått av på skole og barnehage[3]: Professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund, professor i pedagogikk Siv Gamlem, professor emeritus i rettssosiologi Per Wickenberg, forskningssjef Joakim Caspersen, Direktør i Etat for spesialpedagogiske tjenester Jogeir Sognnæs, barnehagesjef Malin Iversen, tidligere kommunalsjef for oppvekst Else Berit Kyte, emosjons- og relasjonsarbeider Fredrik Sørensen. Faglig råd for barn og familie[4]: lektor og postdoktor i sociologi og socialt arbejde Mimi Petersen, sosiolog og førstelektor Vegard Snartland, psykologspesialist Mogens Albæk, postdoktor i rettsvitenskap Marie Lindsjørn Nordvik, direktør for oppvekst og utdanning Børge Tomter, barnevernsleder Hadle Blikra, sosionom med videre studier i ledelse og familieterapi Sigrunn Madland, tidligere proff Hibaq Farah. Faglig råd for helse[5]: leder for Landsgruppen av helsesykepleiere Ann Karin Swang, overlege og spesialist i barnesykdommer Arne Kristian Myhre, avdelingssjef psykisk helsevern for born og unge Toril Taklo, psykologspesialist Kirsti Jørgensen, tidligere proff Julie Lydia Høybakk, tidligere studieprogramleder på masterstudiet i helsesykepleie Nina Egeland, prosjektleder oppvekstreformen Miriam Skjæveland Håland, og spesialist i psykiatri og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Trond Aarre.

Formål rediger

Stiftelsens formål[6] er: Å bidra til at offentlige systemer i Norge, som møter barn og unge, oppleves trygge og nyttige for dem. Dette gjelder skole, barnehage, helsetjenester, barnevern, politi og rettsvesen.

Alt arbeidet gjøres i samarbeid med barn og unge, og er bygd på kunnskap fra barn og unge. En viktig målsetting for Forandringsfabrikken er å bedre barn og unges psykiske helse.

Formålet søkes oppnådd gjennom:

  • å systematisk innhente og oppsummere barn og unges erfaringer fra møte med systemene og råd til hvordan de kan forbedres
  • å presentere denne kunnskapen fra barn og unge, til politikere, byråkrater, fagfolk og studenter
  • å drive fagutvikling i samarbeid med kommunale og statlige tjenester
  • å delta i politiske prosesser og drive påvirkningsarbeid ovenfor lokale og nasjonale myndigheter.

Metodikk rediger

Forandringsfabrikken har utviklet en egen metodikk for å innhente svar fra barn, «Forandringsmetoden»,[7] som bygger på PLA (Participatory Learning and Action).[8] Metoden brukes for å samle inn barns erfaringer fra møtene med hjelpesystemer og skole, og barnas råd til hvordan systemene kan bli bedre.

Forandringsmetoden kjennetegnes ved at barn samles i grupper. Barn inviteres til å svare på åpne og grunnleggende spørsmål om systemene. Svar som går igjen fra mange barn rundt i Norge oppsummeres som hovedsvar, og publiseres i magasiner, bøker, filmer og rapporter. Svarene publiseres uten analyser fra voksne.

Forandringsfabrikken har over tid utviklet og forbedret måten undersøkelsene gjennomføres på. Organisasjone har også hatt god ekstern hjelp fra forskere med interesse for innsamling av barns erfaringer. Flere professorer gikk således i 2022 grundig gjennom Forandringsfabrikken sin metode. Marit Skivenes, professor og leder for Barnevernsutvalget[9] til regjeringen har eksempelvis vurdert metoden som god og egnet til formålet. Skivenes, professor i statsvitenskap UiB, skrev dette om undersøkelsen FF gjorde for Barnevernutvalget (2021-2022)[10]: Det er synliggjort at Forandringsfabrikken har stilt spørsmålene i intervjuguiden og spurt oppfølgingsspørsmål som er nøytrale (ikke førende). Referatene fra samtalene gir oss innsikt i formen på spørsmålene, og gjengivelsen av svarene fra barna vitner om at det er barnas talemåte og deres ord og uttrykk som er presenteres. Det er tydelig fra referatene at barna er forskjellige i måten de beskriver sine erfaringer og ønsker. Denne transparensen i fremgangsmåte gjør at utvalget kan ha stor tillit til resultatene vi har fått fra Forandringsfabrikken, og at arbeidsmetodikken de har brukt i dette arbeidet holder høy kvalitet.

Kunnskap fra barn rediger

Barns erfaringer, og råd om forandringer, oppsummeres som «kunnskap fra barn». Siden 2008 har Forandringsfabrikken intervjuet[klargjør] mer enn 14 000 barn og unge i samlinger og intervjuer.[11] I 2017 ble Forandringsfabrikken sitt kunnskapssenter åpnet av Erna Solberg.[12] Det er var et strategisk linjevalg der betydningen av arbeidet med systematiske undersøkelser, og publikasjoner som dokumenterer funnene, ble tillagt stor vekt.

 
Statsminister Erna Solberg åpner Forandringsfabrikken Kunnskapssenter 28. august 2017

Publikasjoner rediger

Forandringsfabrikken har utgitt tre bøker på Universitetsforlaget og rundt 40 kunnskapsrapporter med oppsummerte erfaringer og råd fra barn og unge med erfaring fra barnehage, skole, PPT, helsetjenester, barnevern, NAV, politi og rettssystem.[13]

«Proffene» rediger

Ungdom som har erfaring fra skole, barnevern, psykisk helsehjelp eller rettssystem kan være aktive som «proffer» i Forandringsfabrikken. Rundt 300 var aktive i Norge per 2019. De presenterer hovedsvar fra undersøkelser til fagfolk, utdanninger og politikere. For å være «proff» må man ha erfaring med systemet man skal gi råd til, og derfor er proffene mellom 13 og 22 år.

Fagutviklingsarbeid rediger

Forandringsfabrikken har drevet flere store fagutviklingsarbeid kalt «MITT LIV».[14] Dette var samarbeid mellom barn og fagfolk for å utvikle barneverntjenester, barneverninstitusjoner, psykisk helsetjenester i kommunene, BUP og skoler[klargjør]. Målet var at tjenestene skulle oppleves som trygge og nyttige for barn og unge. Fra 2017 har Forandringsfabrikken tilrettelagt for et storbynettverk med oppvekstledere og tjenesteledere fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen og Oslo. Bærum, Sandnes og Kristiansand har deltatt i deler av arbeidet.[15]

Kritikk og granskning rediger

Forandringsfabrikken fikk i mai 2022 for første gang offentlig kritikk. Den kom først fra noen tidligere ansatte og noen tidligere proffer, de fleste var anonyme. De kom med påstander knyttet til temaene trygghet for proffer, metode og arbeidsmiljø. 16 av 18 proffer som har jobbet sentralt i Forandringsfabrikken fra 2016 til 2023 har skrevet flere artikler hvor de forklarer hvordan de ser på påstandene som ble rettet mot FF.[16]

Bufdir bestemte i juni 2022 granskning av Forandringsfabrikken og frøs også tilskuddene fra Bufdir. FF forholdt seg fra starten av konstruktivt og lojalt til den prosessen Bufdir la opp. Organisasjonen brukte da også kritikken til en grundig gjennomgang og forsterking av alle rutiner, prosedyrer og arbeidsmåter – særlig knyttet til barn og unges trygghet. En granskingsrapport fra KPMG kom i november 2022. Den beskrev kritikken fra anonyme kilder.[7] Rapporten kretset rundt temaet trygghet for barn, mens metoden for undersøkelsene ble ansett som egnet for formålet og ikke kritisert i særlig grad. Arbeidsmiljø var ikke et tema, også fordi det raskt ble ryddet opp i noen forhold som Arbeidstilsynet hadde ment burde forbedres. Fra desember 2022 har det vært en skarp uenighet mellom Bufdir og Forandringsfabrikken om prosess, om vurderingen av kritikken og om hva som er rimelige reaksjoner. Bufdir gjorde vinteren og våren 2023 flere vedtak om at FF ikke skulle få tilskudd for 2023 og også miste tilskudd for 2022. FF klaget på alle vedtakene og sakene ble i mai og juni sendt til Barne- og familiedepartementet. BFD har siden juni 2023 behandlet klagene fra FF.

Forandringsfabrikken har beskrevet sitt syn på kritikken og prosessen.[17]

Forandringsfabrikken har også skrevet om utvikling og forbedring i Forandringsfabrikken.[18]

Referanser rediger

  1. ^ «Om styret». Besøkt 30. oktober 2023. 
  2. ^ «Tre Faglige Råd». 
  3. ^ «Faglig råd for skole og barnehage». 
  4. ^ «Faglig råd for barn og familie». 
  5. ^ «Faglig råd for helse». 
  6. ^ «Lotteri- og stiftelsestilsynet». 
  7. ^ «Metode for undersøkelser i Forandringsfabrikken». 
  8. ^ Participatory Learning and Action (PLA), Institute of Development Studies (en)
  9. ^ «Barnevernsutvalget». 
  10. ^ «Funnene i FFs undersøkelser er representative». 
  11. ^ «Funnene i FFs undersøkelser er representative». 
  12. ^ «Disse tenåringene skal gi Erna råd». nrk.no. NRK Hordaland. 2. januar 2017. Besøkt 5. april 2019. 
  13. ^ «Forandringsfabrikken Kunnskapssenter». 
  14. ^ MITT LIV, Forandringsfabrikken
  15. ^ «Mitt Liv Storby». 
  16. ^ «Prosjektproffene om påstandene». 
  17. ^ «Kritikken og prosessen». 
  18. ^ «Utvikling og forbedringer». 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forandringsfabrikken&oldid=23928814»