Fomoire var i irsk mytologi en slekt av kjemper eller demoner som levde på Irland før andre folkeslag kom. De ble regnet som Noahs etterkommere gjennom hans sønn Kam. Ifølge en tekst fra det 1000-tallet, The Book of the Dun Cow, hadde de mannskropper og geitehoder.

De første som invaderte Irland var partholonierne, som fomorierne drepte ved å nedkalle en pest. Deretter kom nemedierne, som ble tatt som slaver. Den tredje gruppen var firbolg, som viste seg jevnbyrdige med fomorierne, og levde side om side ved dem.

Dette fortsatte inntil det opprinnelige alvefolket Tuatha de Danaan kom for å rydde og vinne landet. De utslettet firbolg, og i slaget ved Mag Tuired slo de fomorierne. De skal ha gitt tronen til Bres, som var fomorier, for å skape fred, mens resten av fomorierne fikk bosette seg i Connacht. Bres utviklet seg til en tyrann, og da han ble drept kom Nuada, som tidligere hadde vært konge, tilbake til makten. Legenden forteller at det ble inngått noen blandede ekteskap mellom de to gruppene.

Tekster på norsk rediger