Wikipedia

Folkevandringsriker

Folkevandringsriker oppstod i løpet av 400–tallet, etter at det vestromerske riket kollapset. I tiden forut og etter rikets fall i 476 e.Kr. preges hele det europeiske kontinentet av en folkevandringstid, der ulike germanske stammer vandret inn i riket.[1] Dette var folkegrupper som opprinnelig kom fra Nord- og Sentral-Europa, og hadde i lengre tid grenset til Romerriket ved Rhinen/Donau–grensen. På slutten av 300–tallet og gjennom 400–tallet beveget de germanske stammene seg inn over yttergrensene og dannet bosetninger i provinsene som utgjorde vestriket.[2] De germanske stammene ble drevet på flukt av et nomadisk stammefolk, Hunerne, som plyndret og skapte uro på sin vandring fra det asiatiske kontinentet.[3]

Folkevandringsriker rediger

De germanske stammene besto av en rekke ulike folkegrupper, som opprettet sine egne politiske enheter og kongedømmer i vestromerrikets provinser. Østgoterne bosatte seg i store deler av Italia, sammen med langobardene som okkuperte de nordligste områdene. Vestgotere vandret til dagens Spania og over til Nord-Afrika, mens frankere og burgundere opprettet riker i dagens Frankrike. På De britiske øyer bosatte angelsaksere seg. Av alle folkevandringsrikene som oppsto i kjølvannet av Romerrikets fall, var det kongedømmene grunnlagt av angelsaksere og frankere som kom til å prege den påfølgende tidsepoken, middelalderen.[4]

 
Romerriket var utsatt for en rekke invasjoner de første 500 årene e.Kr.

Romerrikets fall rediger

Folkevandringene, og mangfoldet av mennesker som migrerte inn i riket, har hatt en sentral plass i å forklare hvorfor Romerriket falt. Vandringene blir ofte omtalt som Barbarinvasjonene. Når barbarstammene bosatte seg i provinsene, mistet imperiet sitt skattegrunnlag til å opprettholde hæren. Den romerske hæren ble brukt til å beskytte rikets grenser, men mistet kontrollen på de germanske bosetterne når riket ikke kunne opprettholde denne hæren. I tillegg hadde romerne ofte gitt stillinger i hæren til germanske leiesoldater.[3] Tradisjonelt dateres Romerrikets fall til 476, da Odovakar avsatte den siste keiseren i vest, Romulus Augustulus. Det østlige riket, kalt det østromerske (bysantinske) riket, besto helt til osmanenes erobringer i 1453.

Historievitenskapelig debatt rediger

Den historiske debatten preges i dag av to fagtradisjoner. Den ene skolen fremmer et faktisk fall av Romerriket, sterkt knyttet til utfordringene med det eksterne presset fra barbarene, og de kontinuerlige folkevandringene på 300- og 400-tallet. Det vektlegges at de germanske samfunnene som ble opprettet, var langt mindre avanserte økonomisk og politisk, enn det romerske riket hadde vært. Derfor omtaler denne fagtradisjonen postromersk tid som de mørke århundrene.[5] Den andre fagtradisjonen ser på Romerrikets oppløsning som en transformasjon av det romerske samfunnet i møte med de germanske stammene. Her vektlegges det en kulturell oppblomstring nært knyttet til kristendommens økende samfunnsbetydning, både i kunst og kultur. Det vektlegges videre at kongedømmene fremstår med romaniserte preg, noe som antyder en kontinuitet av romerske tradisjoner.[6]

Forskningssituasjonen rediger

I nyere tid har forskningssituasjonen vært preget av et økt fokus på germanernes etnisitet og identitet. Denne forskningen gjøres gjennom reevalueringer av tidligere studier, i tillegg til å hente inn ny informasjon gjennom arkeologiske undersøkelser. Forskningen har åpnet opp for en ny fortolkning av vår forståelse for hvem barbarene egentlig var. Det diskuteres om barbarinvasjonene 1) var en virkning av at Romerriket falt, og 2) om barbarene utgjorde etniske enheter før de vandret inn i riket, eller om de tok en etnisk form etter at de bosatte seg i vestprovinsene.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Goffart 1989, s. 9
  2. ^ Halsall 2007, s. 33
  3. ^ a b Halsall 2007, s. 149 - 152
  4. ^ Smith 2013, s. 188, 212, 265
  5. ^ Ward-Perkins 2005, s. 2, 4, 87
  6. ^ a b Halsall 2007, s. 69, 71

Litteratur rediger

  • Goffart, Walter (1989) Rome`s Fall and After, The Hambledon Press, London and Ronceverte. ISBN 1-85285-001-9
  • Halsall, Guy (2007) Barbarian Migration and the Roman West 376-568, Cambridge University Press, UK. ISBN 978-0-521-43543-7
  • Smith, Julia M.H (2013) Europe After Rome, Oxford University Press, UK. ISBN 978-0-19-289263-8
  • Ward-Perkins, Bryan (2005) The Fall of Rome and the End of Civilization, Oxford University Press, UK. ISBN 978-0-19-280728-1
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folkevandringsriker&oldid=23565295»