Fokker D.VIII

Fokker D.VIII
	Fokker D.VIII
	Informasjon
Rolle	Jagerfly
Produsent	Fokker
Designet av	Reinhold Platz
Første flyvning	1918
Introdusert	1918
Utfaset	1920
Status	Pensjonert
Brukt av	Luftstreitkräfte; Sovjetunionens flyvåpen
Antall produsert	289

Fokker E.V var et tysk parasoll-vinget, en-dekker jagerfly konstruert av Reinhold Platz og bygget ved Fokker-Flugzeugwerke. E.V var den siste av Fokkers design som var operativ ved Luftstreitkräfte, da den ble tatt i bruk i de siste måneder av første verdenskrig. Etter flere fatale uhell på grunn av vingebrudd, ble flyet modifisert og tegnet på nytt som Fokker D.VIII. Det fikk kallenavnet Flying Razor av allierte piloter og D.VIII fikk æren av å ha seiret i den siste luftkampen i krigen.

Konstrusjon og utviking rediger

Tidlig i 1918 bygde Fokker prototyper av flere en-dekkere med roterende motor (Gnome). Blant disse leverte Fokker V.26 og V.28, små parasoll-vingede fly med deres vanlige skrog av stålrør. Til testflyvninger ved Adlershof i mai/juni 1918 ble V.28 testet med både 108 kW (145 hp) Oberursel UR.III og 119 kW (160 hp) Goebel Goe motor, men ingen av disse var klare for operativ tjeneste. V.26 ble derfor utstyrt med standard Oberursel UR motor, som ytet bare 82 kW (110 hp). Selv om denne motoren var utdatert, var på grunn av V.26's form og lette vekt, likevel ganske rask. Fokkers design ble såvidt slått av Siemens-Schuckert D.III med den kompliserte Siemens-Halske Sh.III motoren.

Til slutt ble V.26 satt i produksjon som Fokker E.V. Fire hundre fly ble bestilt, enten med UR.III eller Goe.III motor. Fordi ingen av motorene var tilgjengelig i noe antall, ble alle flyene produsert med UR.II motor.

Flyet i bruk rediger

Fokker E.V

De første bygde E.V ble sendt til Jasta 6 sent i juli. Den nye en-dekkeren ble også levert til Jasta 1, Jasta 19, Jasta 24 og Jasta 36. Løytnant Emil Rolff sikret sitt første nedskutte fly i en E.V den 17. august 1918, men to dager senere ble han drept da vingen på hans fly kollapset i lufta. Da en annen E.V fra Jasta 19 krasjet ble alle E.V satt på bakken. Mens undersøkelsene av feilen med disse vingebruddene pågikk ble produksjonen stanset ved Fokker Flugzeugwerke. I henhold til Fokker, skyldtes vingebruddne at hærens tekniske byrå hadde tvunget Fokker til å modifisere det opprinnelige designet ved å forsterke bakre spanter. Denne feilaktige konstruksjonen forårsaket vingebrudd. Fokker mente defekten ble løst ved å gå tilbake til det opprinnelig design.

Etterkrigstiden rediger

Det polske flyvåpen tok 17 fly fra det tyske flyvåpen, men bare syv (seks E.V og en D.VIII) var i flydyktig tilstand. Alle ble brukt mot sovjetiske styrker i den Polsk-sovjetiske krig i 1919-1920. Løytnant Stefan Stec fikk sin første seier for Polen da han skjøt ned en ukrainsk Nieuport jager 29. april 1919. I 1921 ble de gjenværende Fokker-flyene trukket tilbake fra frontlinjen og overført til Szkoła Obsługi Lotniczej (luftkrigskolen) ved Poznań-Ławica flyplass.