Flysinne
Flysinne[1] eller flyraseri[2][3][4] er aggressiv eller voldelig oppførsel fra passasjerer eller mannskap på fly, særlig under flyturen.[5][6] Oppførselen kan være forårsaket av fysiologiske eller psykologiske belastninger forbundet med flyreiser,[7] gjerne kombinert med at en passasjer eller et besetningsmedlem blir lite medgjørlig, sint eller voldelig under en flytur.[8] Overdrevet inntak av alkohol er ofte medvirkende.[9]
Det er ikke raskt og enkelt å lande underveis for å sette av bråkmakeren, og hendelser kan derfor forårsake store forsinkelser for andre passasjerer. I motsetning til store skip er det ikke nok rom ombord for å isolere bråkmakeren inntil ankomst, og omflygninger eller uplanlagte stopp kan derfor skje på grunn av flysinne.
Historie rediger
Det første registrerte tilfellet av flysinne var i 1947 på en flytur fra Havana til Miami da en full mann gikk til angrep på en annen passasjer og en flyvert.[10] En annen tidlig dokumentert hendelse er en flytur i Alaska i 1950.[11]
Gjeldende jurisdiksjon på den tiden var uklar, slik at de utagerende ofte slapp unna straff. I 1963 gjorde imidlertid Tokyo-konvensjonen det klart at de er lovene i landet der flyet er registrert som hadde forrang.[12]
Hendelser med flysinne har vært økende siden 2007 da Den internasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA) begynte å samle data om forstyrrende passasjeradferd.[13] Det har ikke blitt konkludert med noen klare årsaker, men noen mulige forklaringer har vært økt angst for sin egen sikkerhet og irritasjon over gjennomgripende sikkerhetstiltak.[14] I 2019 rapporterte Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA) omtrent 33% økning i hendelser med flyraseri på europeiske flyvninger mellom 2017 og 2018.[15] EASA uttalte at i snitt kompromitterte en passasjer sikkerheten gjennom sin oppførsel på en flytur i EU hver tredje time, og at minst 70% av disse hendelsene innebar aggresjon.[15] I tillegg skjedde det i gjennomsnitt månedlig situasjoner med flysinne som gjorde det nødvendig med nødlanding.[15] En flyvert som representerte den nederlandske foreningen for flymannskap pekte på flere mulige årsaker til økningen: Flere seter per fly (og dermed trangere), og flere og lengre flyreiser som fører til mer irritasjon blant passasjerene.[16]
Etter starten av koronapandemien ble en økning av hendelser med flyraseri rapportert av amerikanske medier og amerikanske Federal Aviation Administration. De fleste hendelsene involverte obligatorisk bruk av munnbind som resulterte i angrep på andre passasjerer eller flypersonell.[17][18] De nederlanske flyselskapene KLM og Transavia merket også en økning i flyraseri, og i september 2022 etablert de en felles svarteliste for passasjerer.[19]
Årsaker rediger
Stressende situasjoner, slik som for eksempel døgnvillhet, flyforsinkelser, andre vanskelige eller irriterende passasjerer og besetningsmedlemmer i nærheten, kan føre til at passasjerer og besetningsmedlemmer har større sannsynlighet for å bli opprørte og sinte. Passasjerer som er redde for å fly kan lett få panikk.
Noen undersøkelser antyder at synlig ulikhet mellom seteklasser på flyreiser (første klasse, forretningsklasse, økonomiklasse) kan være årsak til økningene i raserihendelser.[20]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «PressReader.com - Digital Newspaper & Magazine Subscriptions». www.pressreader.com. Besøkt 8. juni 2023.
- ^ Hustadnes, Halldor (4. mai 2016). ««Skammens parade» gjennom 1. klasse gjør flypassasjerer rasende». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. juni 2023.
- ^ «Flights: Norway: Flyraseri ikke Flyskam». garrettfisher.me. Besøkt 8. juni 2023.
- ^ Hejlskov, Af Henriette (20. november 2021). «Flyraseri eskaleret efter mundbindskrav». ekstrabladet.dk (dansk). Besøkt 8. juni 2023.
- ^ Thomas, Andrew R. Air Rage: Crisis in the Skies. Amherst, NY: Prometheus. ISBN 9781573929172.
- ^ http://www.ldoceonline.com/dictionary/air-rage.
- ^ Arkivert kopi. Arkivert fra originalen 25. juli 2017. Besøkt 8. juni 2023.
- ^ http://dictionary.cambridge.org/dictionary/british/air-rage.
- ^ http://dictionary.reverso.net/english-cobuild/air+rage.
- ^ Hunter, Joyce A. Anger in the Air: Combating the Air Rage Phenomenon. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 9781409485988.
- ^ Rolfe, Peter. «Air Rage: Disruptive Passengers. The Causes and Cures» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. desember 2010. Besøkt 5. juli 2013.
- ^ «Convention on offences and certain other acts committed on board aircraft.» (PDF). Besøkt 23. februar 2018.
- ^ Street, Francesca (3. desember 2019). «Outrage in the skies: Are airline passengers getting more unruly?». CNN. Besøkt 26. oktober 2020.
- ^ Grinberg, Emanuella (1. juni 2012). «Air rage: Passengers Quicker to Snap». CNN. Besøkt 5. juli 2013.
- ^ a b c «Steeds meer incidenten door wangedrag tijdens Europese vluchten» [Increasing incidents of misconduct on European flights]. NOS.nl (nederlandsk). 3. april 2019. Besøkt 4. oktober 2022.
- ^ «Agressie in vliegtuigen: 'Je zit op grote hoogte en kan geen kant op'» [Aggression on airplanes: 'You're at high altitude with nowhere to go']. NOS.nl (nederlandsk). 3. april 2019. Besøkt 4. oktober 2022.
- ^ Marcus, Jon (15. juni 2021). «'You're on your own up there': The rise of air rage in the era of COVID». Boston Globe. Besøkt 13. september 2021.
- ^ Johanson, Mark (29. juni 2021). «What's driving the US air-rage spike?». BBC News. Besøkt 13. september 2021.
- ^ «Gezamenlijke zwarte lijst KLM en Transavia: 5 jaar vliegverbod na overlast». Besøkt 3. oktober 2022.
- ^ DeCelles, Katherine; Norton, Michael (30. mars 2016). «Physical and situational inequality on airplanes predicts air rage» (PDF). statmodeling.stat.columbia.edu. Besøkt 14. november 2021.