Flaps eller vingeklaffer er bevegelige deler bakerst på innerste del av flyvinger som kan stilles nedover (småfly, mindre jetfly) og i noen tilfelle skyves bakover (typisk større jetfly). Dette vil bedre effekten av vingen ved lavere hastigheter. Flaps vil bedre løftet av vingen ved få grader bruk. Ved maksimal vinkel vil luftmotstanden øke kraftig. Når et fly tar av brukes ofte 5–15 grader flaps for å minske steilehastigheten, og hjelpe løftet ved kortere rullebaner. Ved landing vil fly bruke opptil 50 grader flaps for å minske steilehastigheten, og dermed kunne lande ved lavere hastigheter enn det som normalt ville vært minimum for flytypen. Dette gir igjen flyet mulighet for å lande, og bremse ned på kortere avstand (merk: Større flytyper kan lande ved ganske korte rullebaner, men dette gjør at de må benytte store utslag på hjulbrems, noe som ikke er forsvarlig)

Et ANA 747 bruker full flaps under landing i Osaka.
Flaps på en Cessna 172

En del seilfly bruker flaps til motsatt fordel. De kan gjerne stille sine flaps i negativ posisjon for å bedre glidetallet ved større hastigheter.

Ved stor luftmotstand, ved høy hastighet, kan bruk av flaps forårsake store krefter på flaps og vinger slik at disse strukturene kan bøyes og ødelegges. På fartsmåleren i alle fly er det fargekoder som med en hvit bue langs skalaen viser hastighetsområdet for bruk av flaps. Ved bruk av flaps over denne hastigheten er det fare for å ødelegge flyet. Nederste grense for den hvite buen angir stall-hastighet med fulle flaps, som er den minste hastigheten flyet kan holde høyden med.

Flaps sett bakfra

Det finnes mange utforminger av flaps. På en del mikrofly er det et enkelt ror bak på vingen som brukes både som balanseror og som flaps, og blir betegnet flaperon som er kombinasjon av flaps og aileron. (Balanseror på engelsk kalles aileron.)

Flaps brukes ofte samtidig med slats. Bakerst på ytre del av flyvingen sitter balanseror.