Flaggloven
Flaggloven (fullt navn: Lov om Norges Flag) er en norsk lov som bestemmer Norges handelsflagg og når det skal benyttes.[1]
| Flaggloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Utenriksdepartementet | ||
| Vedtatt | 10. desember 1898 | ||
| I kraft | 15. desember 1899 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Loven ble vedtatt 10. desember 1898 og trådte i kraft 15. desember 1899.
Paragraf 1 i flaggloven bestemmer at Norges handelsflagg (koffardiflagg) skal være et høyrødt, med et mørkeblått, og av en hvit kant innfattet kors, i fire rettvinklede firkanter avdelt flagg.
Bredden på flagget skal forholde seg til dets lengde som 16 til 22. De to firkantene som er nærmest flaggstangen når seilet heises fra mesanen, skal være kvadrater og hver av dem innta 6/16 av flaggets bredde og 6/22 av dets lengde, mens de to ytterste firkantene ved en like bredde skal innta 12/22 av flaggets lengde. Bredden av det blå korset skal utgjøre 2/16 av flaggets bredde eller 2/22 av dets lengde og bredden av den hvite kant 1/16 av flaggets bredde eller 1/22 av dets lengde.[2]
Det følger av lovens paragraf 2 at flagget skal benyttes på handelsfartøyer når de i utenlandsk havn ønsker å få beskyttelse og bistand av ambassadører, konsuler eller handelsagenter.
Endelig fastsetter loven at det på statens offentlige bygninger samt post- og tollfartøyer skal benyttes samme flagg med splitt og tunge, dog slik at på post- og tollflaggenes også anbringes et hvitt felt med ordene «Post» eller «Told» med krone over.[3]