Fløytesonater (Bach)
Fløytesonater av Johann Sebastian Bach er i alt sju kammermusikkverk for tverrfløyte, det vil si komposisjoner med spesiell vekt på fløyta. De innbefatter ett verk for solo fløyte, tre for fløyte med continuo og tre for fløyte med cembalo. Bach reviderte sine kammermusikkompositioner relativt intensivt, og for enkelte av verkene finnes det derfor tidligere versjoner, til dels for annen besetning.
Bach holdt god kontakt med hoffet i Dresden der fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin var ansatt, og noen av disse komposisjonene er nok skrevet for ham. En del av komposisjonene oppførte Bach under sine konserter i Zimmermannischen Caffee-Hauß i Leipzig.
Verk for solofløyte rediger
Bare en enkelt suite for solo fløyte er bevart; det er mulig at han skrev flere, se Sonate i C-dur, nedenfor).
Suite (partita) for solo fløyte i a-moll, BWV 1013 rediger
- Satser
- Allemande c
- Courrente 3/4
- Sarabande 3/4
- Bourrée anglaise 2/4
Alle satsene går i grunntonearten a-moll.
- Musikk
I oppbygning og stil minner det firesatsige verket om Bachs Suiter for cello solo, i begge tilfellene tar han i bruk nokså like teknikker for å skape en virtuell flerstemmighet. Det er et av få eksempler på en komposisjon for fløyte solo fra barokken – kanskje er Sonate i C-dur BWV 1033 (se under) ment som en pendant. Partituret er bare bevart i avskrifter.
Den første satsen setter utøverens pusteteknikk på prøve da den består av en uavbrutt kjede sekstendelsnoter.
Sonater for fløyte og continuo rediger
Sonate I i C-dur BWV 1033 rediger
- Satser
- Andante – Presto c C-Dur
- Allegro 3/4 C-Dur
- Adagio c a-Moll
- Menuetto I – II – I C-Dur
Basso continuoen deltar ikke motivisk og føres flere steder noe amatørmessig, det antas derfor at Bach komponerte stykket for fløyte solo og gav en av sine elever i oppgave å skrive en bass-stemme til.
Sonate II i e-moll BWV 1034 rediger
- Adagio ma non tanto c e-moll
- Allegro c e-moll
- Andante 3/4 G-dur
- Allegro 3/4 e-moll
Denne sonaten antas å stamme fra Bachs tid i Leipzig.
Sonate III E-dur, BWV 1035 rediger
- Adagio ma non tanto c E-dur
- Allegro 2/4 E-dur
- Siciliano 6/8 ciss-moll
- Allegro assai 3/4 E-dur
Ifølge en notis på partituret er verket dedisert Michael Gabriel Fredersdorf, kong Fredrik den store av Preussens geheimeråd, sannsynligvis 1741. Om dette betyr at Bach utførte oppdrag for Fredersdorf er usikkert.[1]
Sonater for fløyte og obligat cembalo rediger
Sonate I i h-moll BWV 1030 rediger
- Satser
- Andante c h-moll
- Largo e dolce 6/8 D-dur
- Presto ¢ h-moll
- Allegro 12/16 h-moll
Det er bevart et fragment av en versjon i g-moll hvor soloinstrumentet kan ha vært blokkfløyte. Sannsynligvis er også denne basert på en første versjon for to instrumenter og continuo.
Sonate II i Ess-dur BWV 1031 rediger
- Sätze
- Allegro moderato c Ess-dur
- Siciliano 6/8 g-moll
- Allegro 3/8 Ess-dur
Tidligere ble det ofte antatt at dette verket er av Carl Philipp Emanuel Bach, eller at han skrev det med hjelp av sin far – I C.P.E.'s bofortegnelse nevnes det at han skrev komposisjoner sammen med faren. Senere er det blitt slått fast at verket er skrevet av Johann Sebastian; avskriften ble utført av Bachs privatsekretær, Johann Nathanael Bammler, som også påførte komponistens navn.[2]
Den mest kjente satsen er Siciliano, den foreligger i en beidelse for piano solo som pianister ofte spiller som ekstranummer.
Sonate III i A-dur BWV 1032 rediger
- Satser
- Vicace c A-dur
- Largo e dolce 6/8 a-moll
- Allegro 3/8 A-dur
Den første satsen er ikke overlevert i komplett stand – andre del mangler. Også for denne antas det at første versjon var for to instrumentere med continuo.
Andre kammermusikalske verk med fløyte rediger
Tre andre verk for fløyte kan nevnes i denne sammenhengen.
Sonate i g-moll for fløyte og obligat cembalo BWV 1020 rediger
I originalen er «fiolin» påført som soloinstrument, men Friedrich Spitta antok at det lille toneomfanget og mangelen på fiolinspesifikke effekter tydet på at verket var ment for fløyte. Dagens forskere mener at verket ble skrevet av Bachs sønn Carl Philipp Emanuel.
Triosonate fra Musikalisches Opfer rediger
For fløyte, fiolin og continuo – se artikkelen Musikalisches Opfer.
Sonate for to tverrfløyter og continuo BWV 1039 rediger
Dette er en tidlig versjon av den første gambesonaten.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- BWV 1013: Suiter for fløyte solo: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- BWV 1030..1032: Sonater for fløyte og obligat cembalo: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- BWV 1033...1035: Sonater for fløyte og continuo: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- BWV 1030: Sonate i h-moll, Mutopia project
Litteratur rediger
- Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.