Fjernvarme
Fjernvarme er et energisystem der energi til oppvarming produseres ett sted og anvendes et annet sted. Til transport av varmeenergien brukes et fjernvarmenett, en lukket rørsløyfe som transporterer varmt vann til forbruker og avkjølt vann tilbake for ny oppvarming. Energiproduksjonen kan derved skje i en eller flere varmesentraler flere kilometer fra forbrukeren.
Produksjon og distribusjon rediger
Vann blir varmet opp i en varmesentral, blir distribuert gjennom et fjernvarmenett av rør frem til bygningene som skal varmes opp. Her overføres varmen fra fjernvarmenettet til kundens eget varmeanlegg. Avfallsforbrenning, flisfyringsanlegg, spillvarme, og varmepumper er de vanligste energikildene for fjernvarmeproduksjon i Norge[1][2]. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av olje, gass eller elektrisitet[2]. Flere av disse energikildene kan benyttes samtidig i fjernvarmesystemet. Dette fører til at forsyningen blir stabil og fleksibel. Hvis en energikilde faller ut for en periode kan man benytte en annen for å få varmet opp vannet som distribueres.
Varmtvannet sirkulerer mellom varmesentralen og kundens sentral i nedgravde, isolerte stålrør. Rørene legges i grøfter, når mulig gjøres anleggsarbeidet fortrinnsvis parallelt med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler. Med dagens isoleringsteknologi har rørene et gjennomsnittlig varmetap på kun fem til ti prosent.
Fra fjernvarmesentralen går det to parallelle rør, ett for varmt vann, kalt tur, og ett for avkjølt vann, kalt retur, fram til bygningene som skal varmes opp. Via en energimåler i bygningen hos forbruker kan man registrere energiuttaket. Fjernvarme blir målt i kilowattimer (kWh). Når vannet er avkjølt etter bruk, blir vannet fraktet tilbake i det andre av rørene som går til fjernvarmeanlegget. Det avkjølte vannet varmes så opp igjen. Vannet som transporteres blir ofte svært varmt, opp til 120 °C og er under høyt trykk, opp til femten bar. Dette setter store krav til arbeidet på rørene. I norske anlegg ligger vanntemperaturen i turvannet typisk på 80 til 90 °C, mens den i danske anlegg kan være nede i 60 °C.
Det kan være alt fra boliger til næringsbygg og offentlige bygninger som blir varmet opp. Et fjernvarmeanlegg forsyner som regel flere bygninger eller hele bydeler med fjernvarme. Fjernvarme benyttes også til å fjerne snø og is fra fortau og enkelte gater.
Ofte er økonomien dårligst i små anlegg. Flere av de danske fjernvarmeanleggene har dårlig økonomi.[3] En løsning er å kjøre fjernvarme som grunnlast og installere elektriske varmekolber hos brukerne for å dekke topplast. En annen løsning er å senke temperaturen både på tur- og returvann. I tillegg vil dette redusere varmetapet regnet i forhold varmeproduksjon som i enkelte danske anlegg kan være på over 20% og over 30 % om sommeren når forbruket er minst.[4] Til sammenlikning er innrapporerte varmetap i norske anlegg på 10 %.[5]
Kritikere av utbygging av fjernvarme hevder at fjernvarme hindrer satsing på energiøkonomiserende tiltak.[6] Framtidige energikrav til bygninger gjør at behovet for oppvarming blir mindre og mange nye bygg får et varmeoverskudd. I dag blir biomasse og avfall sett på som viktige energikilder for fjernvarme, men begge er begrenset, og i enkelte regioner i Sverige og Danmark dekker ikke lokal produksjon behovet.[7]
I 2010 var produksjonen av fjernvarme 5,2 TWh, en økning på 18 % fra året før. Fjernvarme er bygget ut, eller er under utbygging, i 92 % av alle norske byer på mer enn 10 000 innbyggere[8].
New York rediger
New York City har et av verdens største fjernvarmeanlegg. Anlegget befordrer damp fra kraftstasjoner til bygninger på Manhattan, for oppvarming, avkjøling eller energibehov. Noen virksomheter bruker også dampen til rengjøring, luftkondisjonering og desinfisering.
New York Steam Company begynte med dampleveranser 3. mars 1882. I dag er det Consolidated Edison som har ansvar for anlegget, som leverer damp til 1 700 kunder.
Oslo rediger
Oslo har hatt to separate fjernvarmeanlegg. Gjennom en overføringsledning fra Klemetsrud til Oslo sentrum er disse fjernvarmeanleggene nå slått sammen.[9]
Trondheim rediger
I 2013 dekkes 30 % av Trondheims oppvarmingsbehov av Statkraft Varmes fjernvarmeanlegg på Tiller. Produksjonen er på 600 GWh og er basert på avfallsforbrenning.[10] Statkraft Varme leverer til 8000 boliger og til 650 bedrifter og offentlige bygg i Trondheim.[11]
Se også rediger
- Termostatventil, brukt for regulering av radiatorer for vannbåren varme i boliger
- Vannbåren varme
Referanser rediger
- ^ http://ssb.no/fjernvarme
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2014. Besøkt 8. mars 2014. www.nve.no - Generelt om fjernvarme
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2009. Besøkt 4. januar 2010.
- ^ http://www.fjernvarmen.dk/Faneblade/ForskningFANE6/FogU/~/media/Ultra%20lavtemperatur%20fjernvarme%20-%20Rapport%2023%20%2001%2008_del%201.ashx[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. september 2011. Besøkt 25. september 2011. NVE
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. oktober 2009. Besøkt 4. januar 2010.
- ^ http://ing.dk/artikel/104450-energiforskere-danmark-investerer-milliarder-i-ubrugelige-halmvaerker?highlight=fjernvarme[død lenke]
- ^ [1] Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine. www.fjernvarme.no - Foreningen Norsk Fjernvarme - Fakta om fjernvarme
- ^ energigjenvinningsetaten: Fjernvarme, hentet 3. mai 2013
- ^ Våre anlegg Arkivert 20. februar 2015 hos Wayback Machine.. Statkraft Varme. Hentet 27. juni 2013
- ^ Fakta om Statkraft Varme AS Arkivert 18. mai 2013 hos Wayback Machine.. Statkraft Varme AS. Hentet 27. juni 2013
