Finduilas av Dol Amroth
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Finduilas av Dol Amroth (2950 – 2988 Tredje tideverv) søsteren av Prins Imrahil av Dol Amroth.
| Finduilas av Dol Amroth | |||
|---|---|---|---|
| riksforstanderens frue | |||
| Rase | menneske, dúnedain | ||
| Originalt navn | Finduilas of Dol Amroth | ||
| Født | 2950 T.T. | ||
| Død | 2988 T.T. | ||
| Introdusert | Ringenes herre | ||
Hun hadde fått navn etter Finduilas, en alvejente av det første tidevervet. Finduilas av Dol Amroth var datteren av prins Adrahil II, og hadde en eldre søster ved navn Ivriniel i tillegg til hennes bror Imrahil.
I 2976 av det tredje tidevervet ble hun giftet bort til den mye eldre Denethor II, sønn av Ecthelion II, Riksforstander av Gondor. En beskrivelse av Finduilas er gitt i Tillegg A i Ringenes herre Atter en konge:
- En skjønn jomfru var hun, med et edelt hjerte, men hun døde før tolv år var gått. Denethor hadde henne på sitt vis kjærere enn noen andre, om det da ikke var den eldste av de sønnene hun skjenket ham. Men det forekom folk at hun visnet i den bevoktede byen, lik en blomst fra kystdalene som plantes på en gold klippe. Skyggen i øst fylte henne med skrekk, og hun vendte blikket mot sør, mot havet hun savnet.
- sitat fra Tillegg A i Atter en konge
I 2978 fødte hun sønnen Boromir, som ble elsket høyt av sin far. I 2983 fødte hun igjen, sin andre sønn Faramir, men etter denne fødselen ble hun svakere. Faramir ble oversett av sin far, og derfor gjorde hun sitt beste for å oppfostre han på egen hånd.
I 2984 døde plutselig Ecthelion II, og Denethor ble Gondors riksforstander. Fru Finduilas helse ble ytterligere svekket, og bare fire år etter dette døde hun som en svært ung kvinne i en alder av trettiåtte (med hensyn til hennes avstamning som en av Dúnedain). Denethor giftet seg aldri på ny, og ble barskere og tausere enn før. Det var ikke lenge etter hennes død at han kunne sitte lenge i dype tanker i sitt tårn; og han forutså at Mordors angrep ville komme i hans tid. Han begynte å bruke Minas Tiriths palantír, og fortvilelse som slik kom til han førte til hans galskap og selvmordet trettien år etter.