Filosofiske kaféer

Filosofisk kafé startet i Paris rundt 1987. Initiativtageren var den avdøde franske filosofen Marc Sateau. Han var en stund selve innbegrepet på en "Filosofisk-Café-filosof". Han begynte ganske enkelt å gå ut på de parisiske caféene og invitere til samtale om dette og hint. Sateaus ideal var Sokrates, den kloke hestebrems – fra det gamle Hellas.

Hva er en Filosofisk Kafé

Med en filosof som animatør (av latin/fransk: "Livgiver") gjennomfører man en samtale med et valgt fokus. Deltagerne på Caféen kommer med sine innlegg og synspunkter, og filosofen styrer, medierer eller provoserer samtalen – alt ettersom. I tillegg er det vanlig at filosofen løfter interessante poeng opp til et allment nivå og slik viser det filosofiske i det som sies. Og at filosofen f.eks. ber om en begrunnelse for et synspunkt.

Målet er å få flest mulig i rommet til å snakke sammen tvers over bordene, og at deltagerne beveger seg gjennom sitt tema i noe vi kan kalle polylog. Målet er altså ikke å vinne diskusjonen, men snarere å tale sammen, dvs. samtale med et filosofisk siktemål. For å få til dette opprettholdes fokus – det valgte tema, og den filosofiske stringens – av filosofen.

Man når sjelden et endegyldig svar på det valgte temaet. Diskusjonen ender ofte aporetisk, "uten svar" (etter Platons dialoger); men likevel alltid med viktige innsikter for deltakerne og filosofene. Tema for dagen kommer vi frem til i fellesskap hver enkelt gang.

Styrt – Animert – av en filosof...
En FilosofiCafé arrangeres tradisjonelt på en café (eller i en café setting), styres av en filosof, har ikke noe forutbestemt tema; det velges på stedet av deltagerne selv. En FilosofiCafé varer i omtrent to timer, med en kort pause på midten.

Hva, Hvorfor og vesentlighet
En FilosofiCafé er ikke en FilosofiCafé hvis temaene spørres etter og forsøkes forklart med for eksempel sosiologiske, politiske eller psykologiske forklaringer og hypoteser. Dette betyr at når vi etterspør et svar i en FilosofiCafé, så spør vi etter HVA noe er, og HVORFOR noe er, ikke nødvendigvis etter hvordan noe virker (som man ofte gjør i f.eks naturvitenskap).

Man leter ikke nødvendigvis etter om noe lar seg forklare ut fra statistikk, eller psykologiske årsaksforklaringer. Svaret skal med andre ord etterspørres i svaret på hva noe er, og så spør man igjen, hva så dette er igjen. Man søker med andre ord etter dette noes vesentlighet: Hvis mennesket gjør slik og slik, så finnes ikke svaret i dets psykologiske årsaksmodeller, eller sosiologiske faktamodeller, men i dets v&aeligren. Det er ikke det spor galt med det sosiologiske eller det psykologiske: Det er bare ikke det som er fokus for samtaleprosessen her!

Ganske enkelt filosofi
Det er viktig å få frem at Filosofisk Café ikke er det spor vanskelig: Noen ganger dreier det seg om hverdagslige temaer, andre ganger om tradisjonelle filosofiske temaer – men alltid uten at det er teknisk filosofi, eller fagfilosofi – men ganske enkelt filosofisk.

Snakke ut fra seg selv...
En FilosofiCafé er ikke en filosofisk cafe, hvis deltagerne namedropper, eller svarer ut fra filosofiens historie. De beste svarene kommer fra deltagerne selv, ut fra hva de selv tror. Samtidig er en FilosofiCafé ikke en FilosofiCafé, uten at den styres av en utdannet filosof. Dette fordi en filosof i regelen er best egnet til å ta vare på det filosofiske (som noe annet enn for eksempel det sosiologiske) i en samtale, noe hun l&aeligrer under sitt systematiske filosofistudie.

I enhver FilosofiCafé som ledes av en utdannet filosof, vil undringen og viljen til å delta i en refleksjon rundt allmenne temaer – for å belyse disse på en filosofisk enkel, men vesentlig måte – stå sentralt.

Filosofisk Café i Norge

I mars 1997, startet filosofene Hallvard Fossheim, Steffen Borge og Anders Holt den første Filosofiske kafé i Norge. de arrangerte den første på XO Cafe i Oslo. Kafeen ble arrangert i overordnet regi av Filosofisk Prosjektsenter, et nettverk med unge, utdannede filosofer som i tillegg til å være akademikere, drev med mange forskjellige mer fri-filosofiske aktiviteter. Etter omtrent ett år på XO café, flyttet gruppen videre til Celsius Kafé i Rådhusgaten, Oslo.

På Celsius trakk de inn flere utdannede filosofer. De unge filosofene holdt sine filosofikafeer der frem til juni år 2000. Underveis – og siden – har filosofer fra Filosofisk Prosjektsenter holdt sine Filosoficafeer over hele Norge, for eksempel i Trondheim, Tromsø, Melbu, Porsgrunn – og mange, andre andre steder, på mange caféer.

Historisk kan ikke en Filosofisk Café kalles Filosofisk Café eller lignende uten at den styres av en utdannet filosof.

Norsk Selskap for Filosofisk Praksis

Norsk Selskap for Filosofisk Praksis NSFP gir også sine studenter i Filosofisk Praksis en innføring i Filosofisk Kafe, som en del av det å utdanne dem til nettopp filosofiske praktikere.

Filosofisk Café i mange sammenhenger

FilosofiCafé-konseptet brukes i mange sammenhenger, og ovenfor forskjellige grupper, som private studiesirkler, på høyskoler, kveldsskoler, næringsliv og annet – men alltid med en utdannet filosof som leder, som det man på fransk kaller for "Animatør" – livgiver.

Filosofisk Café er et godt verktøy for å få frem synspunkter og meninger om dette og hint, som kanskje ikke alltid ville kommet frem ellers.

Se også

• Filosofi
• Filosofisk praksis
• Sokratisk dialog