Format: Fotopositiv Dato / Date: 22 Juli 1964 Fotograf / Photographer: C. Jacobsen Sted / Place: Åmotsdalen, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag

Wikipedia: Moskusfe

Wikipedia: Introduced species

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28579

Merknad: Inge Stølen (med geværet) og hans far Iver Stølen foran den avlivede kjempen.

Adresseavisen 23 Juli 1964 (førstesideoppslag):

Moskusokse gikk til angrep og drepte eldre mann i Oppdal!

Tre andre tilskuere rakk såvidt å komme unna Dyret ble avlivet kort etter ugjerningen da det var på vei ned mot bebyggelsen

Oppdal. (Adresseavisens korresp.)

- En velvoksen moskusokse gikk i går til angrep på den 73-årige Ola P. Stølen i Åmotdalen, ca. 1,5 km fra Engan stasjon i Oppdal. Stølen greide ikke å komme seg unna i tide og ble først stanget i veibanen bakfra. Han kom seg imidlertid opp og skulle jage dyret da det gikk til nytt angrep og stanget mannen kraftig i brystet slik at han havnet i skråningen utenfor veien. Stølen ble ved det siste angrepet stygt skamfert og ble trolig drept på stedet. Da dyret ble stående på stedet i ca. 10 minutter, kunne ingen av tilskuerne komme til for å undersøke hvordan det var gått med mannen, men da moskusen etter en stund ruslet litt lenger bort på veien, dristet man seg frem og kunne da bare konstatere at døden var inntrådt. Sykebil og lensmann ble øyeblikkelig tilkalt, og sistnevnte fant etter nøye overveielse at man måtte avlive dyret som da var på vei nedover mot bebyggelsen.

En av de tre som var vitne til tildragelsen var Inge Stølen, som er nærmeste nabo av den omkomne. - Det var Ola Stølen som varslet oss om at en svær moskusokse var kommet ned til Stølaeggen, forteller han, og da vi så ut fikk vi øye på dyret som ruslet borte på veien. Moskusen ble oppdaget ved 13.30-tiden og sammen med min kone Ingeborg og min far Iver Stølen gikk vi alle ut for å beskue dyret nærmere. Vi stoppet opp ca. 40 meter fra moskusoksen og sto stille og betraktet den i 10 minutter. Etter en stund begynte den å blåse i nesen, og før vi hadde rukket å reagere på dette tegn på sinne, kom den plutselig settende i en voldsom fart midt etter veien. Ola Stølen rakk knapt å snu seg før dyret stanget til ham, og vi andre var også kommet bare 4 - 5 meter unna. Vi fortsatte å løpe bort til husene som lå like ved og kunne da se at Ola lå på veien, mens oksen sto like ved.

Etter alt å dømme ble ikke Ola nevneverdig skadet ved første angrep, for han kom seg opp og grep en sten for å fortsette å jage bort dyret. Vi rakk hverken å rope eller foreta oss noe annet før det andre og skjebnesvangre angrepet kom. Oksen løp da rett på Ola Stølen og slengte ham i en bue ut i veikanten. En stund ble dyret stående å beskue sitt offer, inntil den fortrakk et stykke nedover veien. Jeg hadde allerede hentet geværet, men fant det på daværende tidspunkt ikke nødvendig å skyte, da vi likevel kunne komme frem til den skadede.

Sykebil og lensmann ble straks alarmert og da sykebilen kom til stede 25 minutter senere hadde oksen ruslet ca. 100 meter nedover veien hvor den ble stående i veikanten. Den ble derfor ikke til hinder for syketransporten.

Like etter kom lensmann Oddmund Hoel til stede, sammen med Per B. Holaker ved Kongsvold Fjeldstue. Lensmannen hadde allerede da forsøkt å få kontakt med oppsynsmannen for moskusene på Dovre, John Angård, Dombås, for å få tillatelse til å felle dyret. Moskusen er jo som kjent fredet vilt. Vel fremme på Stølseggen fikk man imidlertid kontakt med Angård, som sa han selv ville komme oppover for å avlive dyret.

Dyret måtte skytes

Imidlertid begynte oksen å bevege seg videre nedover mot bebyggelsen, og vi fant at vi ikke kunne vente lenger, forteller lensmann Hoel. Sammen med Inge Stølen gikk jeg ned mot dyret og på skuddhold, i en avstand av 40 - 50 meter fyrte vi av hvert vårt gevær. Allerede ved den første salven falt dyret i bakken, men det kjempet seg opp igjen og var en tur uti bekken før det igjen ravet opp mot veien. Ved den neste salve falt det imidlertid om for godt. Sammen gjorde karene opp dyret, som senere på kvelden ville bli hentet med bil fra Dombås.

Allerede før vi gikk til denne handling hadde vi også kontaktet Uttrøndelag politikammer, og der fått tillatelse til å felle dyret om nødvendig, forteller lensmann Hoel - og under slike omstendigheter fant vi det absolutt påkrevet å gå til en slik handling.

Velvoksen okse

Etter hva Per B. Holaker forteller så ikke dyret ut til å være så gammelt, men oksen var i alle fall velvoksen. Holaker forteller til Adresseavisen at det i den senere tid har vært observert moskus flere ganger i disse trakter, og de har vært sett i flokker på opptil 14 dyr. Holaker anslår stammen til å bestå av i alt ca. 20 dyr, uten at han kan si noe sikkert tall. Så sent som tirsdag ble et eksemplar sett av et stort antall mennesker ved Bøasæter og ble der tirret opp av fotografer og andre nærgående mennesker. Hvorvidt det er det samme dyret som i går gikk til angrep i Åmotdalen, vet man ikke, men de som har sett begge dyrene holder dette for lite sannsynlig.

De første moskusdyrene ble satt ut av Norsk Polarinstitutt på Dovre allerede i 1932, forteller Holaker, og den siste av denne stammen ble felt i de siste krigsårene. I 1947 ble imidlertid nye dyr innført og disse ble supplert med flere i de nærmeste årene. Det siste kom, såvidt Holaker husker, i 1954.

Mye dumdristighet

I løpet av disse årene har det vært forskjellige opptrinn som har fått diskusjonens bølger til å gå høyt omkring disse dyrene. Så sent som i fjor ble en nærgående fotograf tatt på hornene av et dyr som hadde forvillet seg ned til Soknedal, men det har heldigvis aldri vært ulykker av den art som man ble vitne til i går.

- Moskusdyret er vanligvis ganske fredelig og endog litt sky, forteller Holaker. Personlig er jeg imidlertid sjokkert over folks dumdristighet når det gjelder omgang med dyrene. Alle skal de forsøke å komme så nær inn til dyret som mulig for å fotografere det, noe som tydeligvis irriterer. Ihvertfall bør man forstå at det er fare på ferde når det begynner å blåse i nesen, men da kan det allerede være for sent. Det fikk vi jo se i dag, og jeg håper at denne ulykken har statuert et eksempel for fremtiden, sier Holaker.