Fiat X1/9
Fiat X1/9 er en toseters sportsbil med midtmontert motor designet av Bertone og bygget av den italienske bilprodusenten Fiat mellom 1972 og 1989.
| Fiat X1/9 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Fiat/Bertone | ||
| Produsert | 1972–1989 | ||
| Designer | Marcello Gandini | ||
| Klasse | Sportsbil/Roadster | ||
| Karosserityper | Toseters targa | ||
| Generasjoner | – | ||
| Forgjenger(e) | Fiat 850 Spider | ||
| Efterfølger(e) | Fiat Barchetta | ||
| Tekniske data | |||
| Bredde | 1 570 millimeter | ||
| Motor | 1.3 liter 1.5 liter | ||
| Akselavstand | 2 202 millimeter | ||
Før produksjon rediger
Historie rediger
X1/9 dukket første gang opp i 1969, som en konseptbil kalt Autobianchi A112 Runabout, designet av Marcello Gandini hos Bertone. Bilen ble designet rundt Fiats nye 128 SOHC-motor med overliggende kamaksel samt girkasse og drivverk fra den forhjulsdrevne Fiat 128, men med et ganske annet oppsett, hvor både motor og girkasse ble flyttet fra foran til bak, noe som gjorde det mulig med midtmontert motor i A112 Runabout.
Konseptbil rediger
Prototypen hadde en tydelig kileform, og mye inspirasjon var hentet fra datidens motorbåter. De mer ekstreme detaljene (som C-stolpe-monterte hovedlykter og lav frontrute) forsvant på produksjonsmodellen, mens mange av de estetiske detaljene på Autobianchi Runabout ble beholdt på produksjonsmodellen. Det lange, flate panseret, det store overhenget foran og den tydelige kileformen ble alle med videre til Fiat X1/9.
rediger
Navnet X1/9 skiller seg ut blant datidens modellnavn fra Fiat, som på sine øvrige modeller benyttet et enkelt numerisk system (127, 128, 124, 131) som antydet plasseringen i modellprogrammet. X1/9 var det eneste unntaket til denne regelen.
Navnet stammer fra kodenavnet Fiat gav prosjektet under utviklingen sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. X-prosjektene ble delt opp i X0 (for motorer), X1 (for personbiler) og X2 (for yrkesbiler). Den første personbilen med et slikt kodenavn, X1/1, ble lansert som Fiat 128 i 1969, og andre kjente modellkoder er ført opp i tabellen under. Opprinnelig var X1/9 tenkt som 128 Spider, men beholdt altså kodenavnet frem til produksjon.
| Prosjektkode | Produksjonsmodell |
|---|---|
| X1/1 | Fiat 128 |
| X1/2 | Autobianchi A112 |
| X1/3 | Fiat 130 |
| X1/4 | Fiat 127 |
| X1/8 | Nyutviklet som X1/20 |
| X1/9 | Fiat X1/9 |
| X1/20 | Lancia Montecarlo |
| X1/38 | Fiat Ritmo |
Produksjon rediger
Etter høy interesse rundt Runabout-konseptbilen ble bilen raskt utviklet videre og planlagt lansert i 1972 som erstatter til 850 Spider. X1/9 var ikke tenkt som erstatter for 124 Sport Spider, og de to modellene ble produsert parallelt en god stund. Bilens karosseri ble produsert på Bertones fabrikk i Torino, og deretter transportert til Fiats fabrikk i samme by for montering og ferdigstilling. I 1982, kort tid etter introduksjonen av 1500-modellen, ble all produksjon av bilen satt til Bertone, og alle biler produsert deretter ble merket som Bertone X1/9. De Bertone-merkede bilene var noe annerledes enn tidligere modeller, og hadde blant annet dypere fotbrønner for bedre komfort.
De første modellene var utstyrt med en 1.3-liters motor med enkel overliggende kamaksler og sylindertopp i aluminium, med en ytelse på 75 hestekrefter. Dette var ansett for å være en relativt motorsvak bil, mye på grunn av det tunge karosseriet. Under utviklingen hadde karosseriet blitt laget for å gjøre det like godt i krasjtester som en sedan, på grunn av strenge krav i USA, og derfor hadde også vekten økt.
De siste produksjonsmodellene ble kalt Gran Finale, og solgt i 1989/1990. Disse ble levert fra fabrikken som Special Edition-modeller, men fikk i tillegg montert Gran Finale-emblemer og en ekstra hekkspoiler hos forhandlerne.
Racing rediger
På grunn av den midtmonterte motoren og gode kjøreegenskaper ble X1/9 også tenkt brukt som løpsbil. Til tross for dette ble dens fulle potensial aldri utnyttet til konkurransebruk.
Abarth rediger
Fiats underselskap Abarth utviklet i 1973 Abarth X1/9 Prototipo, som skulle erstatte 124 Spider Abarth som Fiats primære konkurransebil. Til slutt ble det parallelle prosjektet 131 Abarth valgt fremfor X1/9, til tross for at den var både tregere og teknisk underlegen, da 131-modellen hadde et større salgspotensiale.
X1/9 Prototipo var utstyrt med en 1.8-liters motor med egenutviklet sylindertopp og doble forgassere. Bilene var utstyrt med skjermbreddere, en liten hekkspoiler og luftinntak på taket. Alle X1/9 Prototipo-eksemplarene ble utstyrt med Abarths tradisjonelle dekor i limegrønt/gult og oransje/rosa.
Det eksakte produksjonsantallet for X1/9 Prototipo er ikke kjent, men det antas at omkring fem eksemplarer ble bygget.
Dallara rediger
I 1975 ble X1/9 valgt av Dallara for bruk i World Sportscar Championship (gruppe 5). Bilen var utstyrt med en modifisert X1/9-motor med egenutviklet sylindertopp med fire ventiler per sylinder samt endringer i hjuloppheng og karosseri.
Se også rediger
- Toyota MR2, Toyotas midtmotoriserte sportsbil