Feriekoloniene i Bergen

Feriekoloniene i Bergen var sommerferiehjem for barn i Bergen, opprinnelig opprettet av "Komiteen for skolebarns ferieophold paa landet" i 1882. Feriekoloniene ble opprettet for å skaffe barn i Bergen mulighet for opphold på landet i feriene.[1]

Historikk rediger

Forløperen til feriekoloniene i Bergen var "Komiteen for skolebarns ferieophold paa landet", opprettet i 1882. Komiteen hadde som formål å sende flest mulig skolebarn til fritt landopphold. De første årene greide komiteen å hjelpe ca. 2000 skolebarn årlig. Reise og opphold ble finansiert gjennom bidrag fra Bergens Samlag, Bergens Sparebank, gaver og frivillig arbeid.

Den første feriekolonien som fikk en egen bygning til dette formålet var Ferstad feriekoloni i Os i 1906. Tomten var en gave fra Christian Michelsen. Etter hvert ble det reist feriekolonier en rekke steder i Bergens omegn: Steinestø, Hylkje, Brattholmen på Sotra, Mjølfjell m.v. Stedene ble drevet av privatpersoner, menigheter, sanitetsforeninger, arbeiderforeninger m.v., og tok i mot trengende skolebarn til 3-4 ukers sommeropphold.

Det opprinnelige formålet med feriekoloniene var å skaffe barn fra fattige familier et opphold på landet, slik at barna kunne komme til krefter ved hjelp av nærende kost, sol og frisk luft. Barna ble behørig veid og målt både før og etter oppholdet. Moralsk skulle barna hjelpes ved at de kom bort fra den dårlige påvirkningen i gaten og arbeiderstrøkene.

Etter hvert forsvant en del av fattigstempelet ved feriekoloniene. Under 2. verdenskrig ble feriekoloniene brukt for å få flest mulig barn bort fra byen og krigen. I 1950-årene ble feriekoloniene avviklet og avløst av leirskoler.

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivmateriale etter Ferstad feriekoloni, Elisa Knutzons feriekoloni, Bømoen feriekoloni, Mjølfjell feriekoloni, Steinestø feriekoloni, Brattholmen feriekoloni, Hylkje feriekoloni, Lissi Kuhnles Minde og Manger feriekoloni.

Referanser rediger

  1. ^ Feriekolonier - oppslagsverket oVe, artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.