Fergus I av Dalriada

Fergus I av Dalriada eller skotsk gælisk Fergus Mór mac Eirc var en legendarisk konge av Dalriada. Fergus Mór (= Fergus den store), død ca. 501, var den første konge av Dalriada i dagens Skottland, fra ca. 500 til sin død. Han var sønn av Erc.

Fergus I av Dalriada
Født5. århundreRediger på Wikidata
Død501[1][2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
FarErc of Dalriada
SøskenLoarn mac Eirc
BarnDomangart I av Dalriada
NasjonalitetDalriada

Bakgrunn rediger

Fergus Mór hørte antagelig til den gruppe fra de irske Dál Riata som emigrerte til Skottland helt på slutten av 5. århundre. Det er mulig at han kom fra en eldre kongeslekt. Han ble etterfulgt av sin sønn Domangart.

Om han er en reell historisk skikkelse er omdiskutert, men han har posthum betydning som grunnleggeren av Skottland eller som «Skottlands far» i de nasjonale skotske myteforestillingene i middelalderen og i renessansen. Skotske konger fra Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) og fram til nåværende tid krever en avstamming fra Fergus Mór. Selv om Dalriada bare dekket en del av Skottland, var det dette riket som ga det samlede Skottland dets første konge, Cináed mac Ailpín, som var arveprins til Dalriada.

Fergus Mór i de tidligste kilder rediger

De historiske opptegnelsene i Tigernach-annalene for året 501 slår fast: Feargus Mor mac Earca cum gente Dal Riada partem Britaniae tenuit, et ibi mortuus est, hvilket betyr «Fergus Mór mac Eirc, med folket i Dalriada, holdt deler av Britannia, og han døde der.» Imidlertid er formene Fergus, Erc og Dál Riata senere betegnelser, skrevet ned lenge etter 500-tallet. Opptegnelsen i annalene har vært grunnlag for teorier om invasjoner av Argyll fra Irland, men disse er ikke lenger antatt å være gyldige.[3]

Fergus er funnet i en kongeliste for Dalriada og senere også for Skottland hvor Senchus Fer n-Alban og Duan Albanach kan bli tatt som eksempler. Senchus uttaler at Fergus Mór også var kjent som «Mac Nisse Mór». Disse kildene daterer antagelig tilbake til henholdsvis 900-tallet og 1000-tallet, mellom 30 og 40 generasjoner etter at Fergus skal ha levd.

Senchus og Duan navngir Fergus’ far som Erc, sønn av Eochaid Muinremuir. En middelirsk slektsliste for kongene av Alba gir en utvidet slektsliste for Fergus: [Fergus] m. h-Eircc m. Echdach Muinremuir m. Óengusa Fir m. Feideilmid m. Óengusa m. Feideilmid m. Cormaicc, og en videre førtiseks generasjoner her utelatt.[4]

Disse kilder, selv om de gir bevis på Fergus Mórs betydning i middelalderen er likevel ikke bevis på hans reelle historiske eksistens. Selv om kun én konge fra 500-tallet i Skottland er kjent fra samtidige bevis, Ceretic av Alt Clut, og selv denne identifikasjonen hviler på en senere margkommentar i Sankt Patrick av Irlands Brev til Coroticus. De første konger av Dalriada som betegnes som rimelig sannsynlige er Fergus’ sønnesønner Gabrán mac Domangairt og Comgall, og kanskje hans senere etterkommer Áedán mac Gabráin.

Fergus Mór i senere kilder rediger

Andrew av Wyntouns Orygynale Cronykil om Skottland fra tidlig på 1400-tallet sier at Fergus var den første skotten som hersket i Skottland, og at Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) var en etterkommer av ham. I tillegg skriver han at Fergus brakte Scone-steinen, den såkalte Skjebnesteinen, med seg fra Irland, og at han ble etterfulgt av en sønn ved navn Dúngal. En liste av konger følger som er fragmentert og delvis ødelagt, men som bærer en viss sammenheng med de som er funnet i tidligere kilder.[5]

Andrew av Wyntouns opptegnelse legger lite til de tidligere skriftene, men på slutten av 1500-tallet legger George Buchanan i hans Rerum Scoticarum Historia svært mye, og følger generelt John av Fordun. I denne versjonen er skottene blitt utvist fra Skottland da romerne under en Maximus erobrer hele Britannia. Hans far Eugenius hadde blitt drept av romerne, og Fergus – Fergusius II i henhold til Buchanan – ble oppdratt i Norden. Han kjempet senere med frankerne før han til slutt kommer tilbake til Skottland og gjenerobrer de skotske områdene. Han ble så drept i et slag mot Durstus, konge av pikterne, og ble etterfulgt av sin sønn Eugenius.[6]

Buchanans konge, Jakob VI av Skottland og I av England, delte dennes syn på hans slekts opprinnelse, og beskrev seg selv i et av mange vers skrevet til hans hustru Anne av Danmark som den «happie Monarch sprung of Ferguse race», som kan oversettes til «den lykkelige monark som har sprunget ut av Fergus’ rase». Kong Jakob var ikke den siste konge som delte dette synet. Det store galleriet i palasset Holyroodhouse i Edinburgh var dekorert med åttini av Jacob de Wets portretter av skotske monarker, fra Fergus til Karl II av England og Skottland, skapt på ordre av Jakobs sønnesønn.

Referanser rediger

  1. ^ Deutsche Nationalbibliothek, d-nb.info, besøkt 30. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Virtual International Authority File, viaf.org, besøkt 30. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Fortellingene om Dalriadas opprinnelse kan ikke bli holdt i hevd som akseptabelt som historie», Sally Foster, Picts, Gaels and Scots, side 9, som sitere David Dumville. Se også Ewan Campbell, Were the Scots Irish?.
  4. ^ Den tidligste delen av Fergus’ forfedre er delt med den som er gitt for Senán, sønn av Gerrgenn, i Betha Shenáin meic Geirginn fra Lismore-boken, sammenlign med Rawlinson B. 502 1696 Genelach Ríg n-Alban og Betha Shenáin, ved linje 1792 og etter.
  5. ^ Se kaptiler xliv og liv.
  6. ^ Aikmans utgave, sidene 202–218.

Litteratur rediger

  • Broun, Dauvit, Dál Riata in Michael Lynch (ed.), The Oxford Companion to Scottish History. Oxford UP, Oxford, 2001. ISBN 0-19-211696-7
  • Campbell, Ewan, Were the Scots Irish? in Antiquity, 75 (2001), pp. 285–292.
  • Foster, Sally M., Picts, Gaels, and Scots: Early Historic Scotland. Batsford, London, 2004. ISBN 0-7134-8874-3

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 (Første konge av Dalriada) 
Konge av Dalriada
(ca. 500–ca. 501)
Etterfølger:
 Domangart I