Aedan av Dalriada
Aedan mac Gabhran (født ca. 532, død 17. april 608 (trad.)) var konge av Dalriada i Skottland fra ca. 574 til 606 eller 608.[1]
| Aedan av Dalriada | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. århundre | ||
| Død | 608 Kintyre | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Gabhran av Dalriada | ||
| Mor | Lluan ferch Brychan | ||
| Barn | Eochaid I av Dalriada Gartnait II Artuir mac Áedán | ||
| Nasjonalitet | Dalriada | ||
Liv og virke
redigerHan var sønn av Gabhran.[1] Etter farens død ble en slektning, Conall, innsatt som konge, og ved hans død kom Aedan til makten. Han ble kronet på Iona av St. Columba.
Aedan nektet å fortsette å la riket være knyttet til de irske Dál Riata.
Omkring 603 ledet han en stor styrke sørover mot Æthelfrith av Northumbria, men ble beseiret i slaget ved Daegsastane. [trenger referanse]
Noen mener at Aedan er den historiske basis for legenden om kong Arthur, men dette er spekulativt.
Kildegrunnlaget
redigerEn kilde om Áedán og hans liv er Beda Venerabilis' verk Historia ecclesiastica gentis Anglorum; eller irske annaler, hovedsakelig Annals of Ulster og Annals of Tigernach; Adomnáns Life of Saint Columba. Senchus fer n-Alban, en folketelling og genealogi for Dál Riata, hevder seg å vise hans avstamning og umiddelbare etterkommere.
Ingen av disse kildene er fra hans samtid. Adomnáns verk ble skrevet sent på 600-tallet, antagelig for å minne hundreårsdagen for Columbas død. Den medtar elementer fra et for ettertiden tapt Columba-vita, De virtutibus sancti Columbae, av Cumméne Find. Denne kan ha blitt nedtegnet så tidlig som 640; verken de elementer som er inkorporatert fra Cumménes verk eller Adomnáns egne skrifter kan ble betraktes som ren historieskrivning. Bedas historie ble forfattet 30 år etter Adomnáns. De overlevende irske annaler hat elementer etter en krønike som var på Iona fra misten av 600-tallet og fremover, slik at også disse er retrospektive når de handler om Áedáns tid.[2]
Mannuskriptet Rawlinson B 502, datert til ca 1130, medtar fortellingen Gein Branduib maic Echach ocus Aedáin maic Gabráin (The Birth of Brandub son of Eochu and of Aedán son of Gabrán). I denne fortellingen er Áedán tvillingbror til Brandub mac Echach, en konge av Leinster som var av Uí Cheinnselaigs ætlinger. Áedán forbyttes ved fødselen med en av Gabráns tvillingdøtre, født samme natt, slik at begge familier skunne ha en sønn. The Prophecy of Berchán knytter likeså Áedán til Leinster. John Bannerman konkluderte at «[t]here seems to be no basis of fact behind these traditions.»[3] Francis John Byrne lanserer muligheten at Echtra var skrevet av en dikter ved Diarmait mac Maíl na mBós hoff; dennen var en etterkommer på 1000-tallet etter Brandub. Den skulle da ha vært skrevet for å befeste en allianse mellom og sskottekongen Máel Coluim mac Donnchada («Malcolm III»), som hevdet å nedstamme fra Áedán.[4]
En tapt irsk fortelling, Echtra Áedáin mac Gabráin (The Adventures of Áedán son of Gabrán), dukker opp på en liste over verker, mens dens innhold er ikke kjent.[5] Áedán er en gestalt i det episke verk Scéla Cano meic Gartnáin, men det synes som at de hendelser som beskrives, fant sted i medten av 600-tallet.[6] Han fremstår også i fortellingen Compert Mongáin.[7]
Áedán fremstiller i tillegg i en rekke walisiske kilder, og det gjør ham til en av ganske få ikke-britonere som figurerer i walisisk tradisjon.[8] Walisiske kilder kaller ham Aedan Bradawc, som på engelsk gjengis som «The Treacherous» eller «The Wily». Den betegnelsen han han ha fått etter sammenbruddet av en allianse med Rhydderch Hael, kongen av det nærtil liggende britonske kongedømmet Alt Clut; fiendskap ihukommes i Welsh Triads og annetsteds.[9] En annet triade regner Áedáns vert som en av de «Three Faithful War-Bands of the Island of Britain» idet de «went to the sea for their lord».[10] Dette kan peke mot en ellers tapt tradisjon vedrørende Áedán's ekspedisjoner til sjøs, som til Orknøyene eller Isle of Man.[11]
Det er i tillegg en rekke walisiske verker som hevder britonsk opphav for Áedán. Bonedd Gwŷr y Gogledd beskriver ham som etterkommer etter Dyfnwal Hen av Alt Clut, skjønt genealogen er ganskje forvirret (Gauran oppgis som hans sønn, ikke som faren).[12] Den kambro-latinske De Situ Brecheniauc og Cognacio Brychan sier at hans mor var Luan, datter av Brychan av Brycheiniog i Wales.[8] Selv om disse slektstavlene er inkonsekvente og sikkert tvilsomme, er de av betydning ved det at de legger vekt på Áedáns tette bånd til britonerne.[13]
Litteratur
rediger- Adomnán (1995), Sharpe, Richard, red., Life of St Columba, London: Penguin,
- Anderson, Alan Orr (1990), Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, I (2nd utgave), Stamford: Paul Watkins,
- Anderson, M. O. (1980), Kings and Kingship in Early Scotland (2nd utgave), Edinburgh: Scottish Academic Press, , https://archive.org/details/scottishhistoric0000dona
- Bannerman, John (1974), Studies in the History of Dalriada, Edinburgh: Scottish Academic Press, , https://archive.org/details/studiesinhistory00john
- Bede (1990), Farmer, D. H.; Sherley-Price, Leo, redaktører., Ecclesiastical History of the English People, London: Penguin,
- Bromwich, Rachel (2006), Trioedd Ynys Prydein: The Triads of the Island of Britain, University of Wales Press,
- Broun, Dauvit (2001), «Aedán mac Gabráin», i: Lynch, Michael, The Oxford Companion to Scottish History, Oxford: Oxford University Press,
- Byrne, Francis John (2005), «Ireland and her neighbours, c.1014–c.1072», i: Ó Cróinín, Dáibhí, Prehistoric and Early Ireland, A New History of Ireland, I, Oxford: Oxford University Press, ss. 862–898,
- Byrne, Francis John (1973), Irish Kings and High-Kings, London: Batsford,
- Charles-Edwards, T. M. (2000), Early Christian Ireland, Cambridge: Cambridge University Press,
- Fraser, James E. (2009), From Caledonia to Pictland: Scotland to 795, The New Edinburgh History of Scotland, 1, Edinburgh: Edinburgh University Press,
- Jones, Bedwyr L. (1990), «Gwriad's Heritage: Links Between Wales and the Isle of Man in the Early Middle Ages», Transactions of the Honourable Society of Cymmrodorion: 29–44,
- Ó Cróinín, Dáibhí (1995), Early Medieval Ireland: 400–1200, London: Longman,
- Ó Cróinín, Dáibhí (2005), «Ireland 400–800», i: Ó Cróinín, Dáibhí, Prehistoric and Early Ireland, A New History of Ireland, I, Oxford: Oxford University Press, ss. 182–234,
- Kirby, D. P. (1991), The Earliest English Kings, London: Unwin,
- John T. Koch: Celtic culture: a historical encyclopedia, Bind 1-5. 2006, s. 16–17, ISBN 1-85109-440-7, Mal:Google Buch
- MacQuarrie, Alan (1997), The Saints of Scotland: Essays in Scottish Church History AD 450–1093, Edinburgh: John Donald,
- Stewart Ross: Ancient Scotland, Barnes & Noble 1991, ISBN 0760711976 s. 124, 151.
- Smyth, Alfred P. (1984), Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000, Edinburgh: Edinburgh UP,
- Woolf, Alex (1998), «Pictish matriliny reconsidered», The Innes Review 49 (2): 147–167, ,
- Yorke, Barbara (2006), The Conversion of Britain: Religion, Politics and Society in Britain, c.600–800, London: Longman,
Referanser
rediger- ^ a b Anderson, Marjorie O. (2004). «Dál Riata, kings of (act. c.500–c.850)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. Besøkt 30. september 2016.
- ^ Hughes; Bannerman; Fraser.
- ^ Bannerman, s. 89–90
- ^ Byrne, "Ireland and her neighbours", s. 897. Fraser, s. 296, påpeker at «the 'discovery' of a genealogical link» ofte var et resultat av eb allianseinngåelse.
- ^ MacQuarrie, s. 109. 'Echtra Áedáin mac Gabráin er oppført i «Scéla: Catalogue of medieval Irish narratives & literary enumerations». Arkivert fra originalen 31. desember 2006. Besøkt 26. desember 2006.
- ^ M.O. Anderson, ss. 154–155. MacQuarrie, ss. 167–170, drøfter fortellinger og beskriver den som en «pseudo-historical romance».
- ^ Wiley, Dan M. (2004) "The Cycles of the Kings: Compert Mongáin" Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-10-06 hos Wayback Machine Hastings College. Lest 16. september 2009.
- ^ a b Bromwich, d. 272.
- ^ Bromwich, s. 272, 494.
- ^ Bromwich, s. 62-65; Jones, s. 39. Skjønt denne triade, likesom Bonedd Gwŷr y Gogledd, bytter om på fars og sønns navn som Gauran map Aedan, tar Bromwich s. 64 som en referanse til Áedán heller enn til hans far.
- ^ Bromwich, s. 64, 273.
- ^ Bromwich, aa. 256–257
- ^ Bromwich, ss. 272–273.