Ferdinand I av Det tysk-romerske rike

tysk-romersk keiser og konge av Böhmen og Ungarn

Ferdinand I (født 10. mars 1503 i Alcalá de Henares, død 27. juli 1564 i Wien) var en tysk-romersk keiser av huset Habsburg. Han regjerte også over Østerrike, Böhmen og Ungarn.

Ferdinand I av Det tysk-romerske rike
Født10. mars 1503[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Alcalá de Henares (kronregionen Castilien)
Død25. juli 1564[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Wien[2]
BeskjeftigelseAristokrat, monark, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAnne av Böhmen og Ungarn (15211547) (bryllupssted: Linz)[5][6]
FarFilip I av Castilla[5]
MorJohanna av Castilla[5]
Søsken
6 oppføringer
Karl V av Det tysk-romerske rike[5]
Elenore av Østerrike[5]
Maria av Østerrike
Katharina av Østerrike
Isabella av Burgund
Rietje Koane
Barn
15 oppføringer
Elisabeth av Østerrike
Maximilian II av Det tysk-romerske rike[5]
Anna av Østerrike[5]
Ferdinand II av Østerrike
Maria av Østerrike
Magdalena av Østerrike
Katharina av Østerrike
Eleonore av Østerrike
Margarethe av Østerrike[7]
Johannes av Habsburg[7]
Barbara av Østerrike
Karl II.[5]
Ursula von Habsburg[7]
Helena av Østerrike
Johanna av Østerrike[5]
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtSt. Vitus-katedralen
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Hosebåndsordenen
Våpenskjold
Ferdinand I av Det tysk-romerske rikes våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Ferdinand ble født som sønn av Filip I av Castilla og Johanna av Castilla. Han var yngre bror av keiser Karl V, som i 1521 overdro til ham de østerrikske arvelandene. Dette landområdet svarer noenlunde til dagens Østerrike og Slovenia.

Ekteskap

rediger

Den 25. mai 1521 giftet han seg med Anne av Böhmen (1503–1547) Anne var datter av Ladislaus II av Böhmen og Ungarn, og Anne de Foix.

Konge av romerne, Böhmen, m.m.

rediger

Han styrte keiserriket i sin brors fravær og ble i 1531 utnevnt til konge av romerne, noe som gjorde ham til arving til keiserriket. Etter at Ferdinands svoger Ludvig II, konge av Böhmen og Ungarn, den 29. august 1526 falt i slaget ved Mohács mot osmanene under sultan Suleiman den store, ble Ferdinand den 24. oktober kåret til konge av Böhmen. Hans krav på kongedømmet Ungarn ble utfordret av Johan Zápolya, fyrste av Transilvania. Begge parter ble støttet av sine respektive tilhengere innen den ungarske adelen. I tillegg fikk Zápolya støtte av Suleiman, mens Ferdinand ble støttet av sin bror, keiseren.

I 1529 lykkes Ferdinands tropper i å gjøre slutt på den første osmanske beleiringen av Wien og drive Suleimans tropper tilbake, Ferdinand selv hadde da allerede flyktet til Böhmen. I 1533 underskrev Ferdinand en fredstraktat med Det osmanske rike som delte Ungarn i en vestlig del under Ferdinand og en østlig del under Johan Zápolya.

Keiser

rediger

Etter Karl Vs abdikasjon overtok Ferdinand som tysk-romersk keiser fra 1556 til sin død. Han hersket over den såkalt europeiske del av det tysk-romerske rike (Østerrike, Böhmen og deler av Tyskland). Karl hadde akseptert at hans sønn Filipp ikke inngikk den tyske arvefølge; verdigheten gikk til Ferdinands eldste sønn Maximilian (15271576).

Ferdinand døde i Wien og er begravet i St. Vitus Katedralen i Praha.[8]

Etterkommere

rediger

Ferdinand og Anne hadde 15 barn (fire sønner og elleve døtre):[9]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ferdinand I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-I-Holy-Roman-emperor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118532502, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19254, oppført som Ferdinand I. (1503-1564)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Ferdinand I., Proleksis enciklopedija-ID 21104[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p10353.htm#i103524, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Gedächtnis des Landes - Personen: Ferdinand I.». gedaechtnisdeslandes.at. Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 2. februar 2019. 
  9. ^ «Residenzen-Kommission der Akademie der Wissenschaften zu Göttingen». resikom.adw-goettingen.gwdg.de. Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 2. februar 2019. 
Forgjenger  Keiser av det tysk-romerske rike
15561564
Etterfølger