Farrukhi Sistani

Abul Hasan Ali ibn Julugh Farrukhi Sistani (persisk: ابوالحسن علی ابن جولوغ فرخی سیستانی) (c. 980 - 1037 eller 1038) var en persisk poet. Han levde i Ghaznavid-riket. Han var en av de fremste mesterne i den panegyriske diktskolen i hoffet til Mahmud av Ghazni. Han skrev først og fremst gaseler og panegyriske dikt. Farrukhi er best kjent for det enkle språket sitt og sine skarpsinnede tanker. Temaet som går igjen i nesten alle gaselene hans er kjærlighet og livsglede, som han tok for seg i en mer subtil form. Både poeter og vitenskapsmenn har gjennom tidene verdsatt elegansen og friskheten i hans stil.

Farrukhi Sistani
Firdausî approaches the three poets of Shâh Mahmûd who sit reading while servants prepare meat on a spit behind them.jpg
Fødtca. 980Rediger på Wikidata
SīstānRediger på Wikidata
Død1030-åreneRediger på Wikidata
GhazniRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet IranRediger på Wikidata

Han begynte sin karriere ved å skrive et såkalt qasida (en form for dikt i før-islamsk Arabia) kalt «En karavane av vakre prestekjoler» (persisk: با کاروان حله) og presenterte det for Asa'ad Chaghani, visiren av saffaride-kongen av Sistan. Dette diktet var så vakkert og mesterlig at Farrokhi fikk fast opphold i hoffet.

Farrukhi var også en musikkmester og kunne spille barbat. Han hadde en fin stemme og kunne synge også. Han flyttet senere til hoffet til ghaznavidene, først Mahmud og deretter hans sønn, Masud. Han etterlot seg en divan med 9 000 vers. Han døde i år 1037.

Se ogsåRediger

KilderRediger