Fairey Flycatcher

Fairey Flycatcher
	Fairley Flycatcher
	Informasjon
Rolle	jagerfly
Produsent	Fairey Aviation Company
Designet av	Geoffrey de Havilland
Første flyvning	1922
Introdusert	1923
Utfaset	1934
Status	Pensjonert
Brukt av	Royal Air Force; Aviación Naval
Produsert	1922-1926
Antall produsert	196

Fairey Flycatcher var et britisk en-seter dobbeltdekker jagerfly for operasjon fra hangarskip bygget av Fairey Aviation Company som var i drift fra 1923 til 1934. Det ble bygget med et konvensjonelt understell for bruk på hangarskip, men dette kunne byttes ut med pongtonger for katapult-utskytninger fra slagskip.

Konstruksjon og utvikling rediger

Flycatcher ble konstruert for å møte Marinens krav til et fly som kunne erstatte Gloster Nightjar, utstyrt med, enten en Armstrong Siddeley Jaguar motor eller en Bristol Jupiter stjernemotor. Både Fairey og Parnall leverte fly som møtte disse spesifikasjoner. Fairey med Flycatcher og Parnall med Parnall Plover.^[1] Den første av tre prototyper Flycatchers hadde sin jomfrutur 28. november 1922. Den hadde en Jaguar II motor.^[2], men en Jupiter IV motor ble senere installert.^[3] Små ordere for både Flycatcher (ni fly) og Plover (ti fly) for evaluering.^[4] Etter evalueringen ble Flycatcher valgt for full produksjon.

Teknisk beskrivelse rediger

Flycatcher var bemerkelsesverdig for sin tid og var ett av de første fly, spesielt for operasjon fra hangarskip.^[5] Det hadde flaps langs begge vingers fulle lengde. Disse kunne felles ned for landing og takeoff, noe som gjorde at flyet bare brukte 50 yd (46 m) av dekket "to come and go."

I skroget ble det brukt både tre og metall med kledning av duk. Et heller «tuklete» understell kunne byttes ut med pongtonger for amfibisk bruk

Hydrauliske hjulbremser ble senere tilpasset for lettere å kunne stoppe på den begrensede plassen på et hangarskip. Bremsekrok på understellet var innført på de tidlige modeller.

Operasjonell historie rediger

Produksjon av Flycatcher begynte ved Fairey's Hayes fabrikk i 1923 og fe første ble levert til Fleet Air Arm. Flycatcher ble brukt på alle britiske hangarskip i tiden. Om lag 192 fly ble bygget. En typisk plassering var på hangarskipet HMS «Courageous» hvor 16 Flycatchers Ble brukt sammen med 16 Blackburn Ripon og 16 rekognoseringsfly.

Detp var pulært blant piloter, Flycatchers var lett å fly, lett manøvererbart. Det var med disse at Air Arm utviklet den slagtaktikk som ble brukt under Andre verdenskrig.

Flycatcher ble også brukt av Home, i Middelhavet, Østindia og Kina.

Under tjeneste i Folkerepublikken Kina var Flycatcher aktiv mot kinesiske pirater i havet nær Hongkong.

Varianter rediger

Second prototype Flycatcher I

Production Flycatcher I

Operatører rediger

Storbritannia

Museumsfly rediger

Replika av Flycatcher G-BEYB ved Imperial War Museum Duxford på 1990-tallet.

Intet ekte fly er bevart, men Marinens luftfartsmuseum har en eplika av Flycatcher som ble bygget i 1977. Registerert som G-BEYB ble det fløyet frem til 1996, da det ble satt på museum. I øyeblikket er det plassert immuseets magasin hvor publikum hsr tidvis adgang.^[6]

Referanser rediger

^ Taylor 1974, p. 113.
^ Thetford 1978, p. 119.
^ Taylor 1974, p. 114.
^ Taylor 1974, pp. 114–115.
^ Crosby 2009, p. 84
^ «"Fairey Flycatcher (replica) (S1287)."». Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 23. mai 2016.

[Taylor_Fairey_p113-1] Taylor 1974, p. 113.

[Thetford_navy_p119-2] Thetford 1978, p. 119.

[Taylor_Fairey_p114-3] Taylor 1974, p. 114.

[Taylor_Fairey_p114-5-4] Taylor 1974, pp. 114–115.

[5] Crosby 2009, p. 84

[6] «"Fairey Flycatcher (replica) (S1287)."». Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 23. mai 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]