Fønikerinnene
Fønikerinnene (gresk: Φοίνισσαι) er en tragedie av den greske forfatteren Evripides basert på de samme historiske begivenheter som Aiskhylos’ tragedie De syv mot Theben. Tittelen henspiller på koret i skuespillet som består av fønikiske kvinner på vei til Delfi, men som blir fanget i Theben på grunn av krigen. Ulikt de fleste andre av Evripides’ skuespill har koret ingen spesiell rolle i stykket, men representerer de uskyldige og nøytrale som ofte blir fanget midt i krigssituasjonen. Patriotisme er et vesentlig tema i stykket; Polyneikes taler om sin kjærlighet til Theben, men han har blitt jaget ut av byen og har samlet en hær for å ødelegge byen. Kreon, konge av Theben, tvinges til å velge mellom å ofre sin sønn Megareus[1] til gudene, eller å la byen bli ødelagt.
| Fønikerinnene | |||
|---|---|---|---|
 Eteokles og Polyneikes (Silvagni, 1800) | |||
| orig. Φοίνισσαι | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 408 f.Kr. | ||
Evripides skrev stykket i ca. 410-408 f.Kr., få år før han døde, i en tid som var preget av Peloponneskrigen mellom Athen og Sparta som var i sin siste fase med store militære trusler mot Athen. Skuespillet ble sannsynligvis oppført som en del av en trilogi sammen de tapte verkene Oinomaos og Chrysippos.[2]
Theben-kretsen rediger
Skuespillet tilhører den såkalte Theben-kretsen, dramaer som handler om den mytiske forbannelsen som hang over den thebenske kongefamilien, først og fremst kong Oidipus. Kong Laios, far til Oidipus, hadde fått en spådom fra Oraklet i Delfi om at han ikke måtte få barn, fordi barnet da ville drepe sin far og gifte seg med sin mor. Laios fikk likevel sønnen Oidipus som gjorde nettopp dette. Etter å ha blitt klar over hva han hadde gjort, blindet Oidipus seg selv og lyste en forbannelse over sine to sønner Polyneikes og Eteokles (som Oidipus hadde avlet med sin mor Iokaste). De skulle bli nødt til å dele arven med sverdet i hånd.
Til Theben-kretsen regnes foruten dette dramaet av Evripides også dramaene De bønnfallende og Bakkantinnene, Aiskhylos-dramaet De syv mot Theben, og de tre dramaene Kong Oidipus, Antigone og Oidipus i Kolonos av Sofokles.
Til forskjell fra Aiskhylos snur Evripides i dette skuespillet opp-ned på den tidligere holdningen om Polyneikes som den aggressive angriperen og Eteokles som den patriotiske forsvareren. Polyneikes blir den urettmessig fordrevne, mens Eteokles er den maktsyke som har brutt den inngåtte avtalen.[2]
Personer rediger
Handling rediger
Stykket åpnet med en oppsummering av Oidipus-historien fortalt av Iokaste som, i Evripides’ skuespill, ikke har begått selvmord.[3] Hun forteller at sønnene Eteokles og Polyneikes forviste sin far som hadde blindet seg selv. Oidipus kaster en forbannelse over dem og sier at de kommer til å drepe hverandre i kampen om å arve kongedømmet. For å unngå dette har brødrene avtalt å styre Theben ett år hver. Når Eteokles’ første år er gått, nekter han å gi fra seg makten og tvang Polyneikes i eksil. Polyneikes dro til Argos hvor han giftet seg med datteren til kong Adrastus. Han overtalte så Adrastus til å delta med sin hær for at Polyneikes kunne erobre byen. Iokaste har fått i stand en våpenhvile og forhandler mellom sønnene. Begge de to brødrene står hardt på sitt og det oppnås ikke enighet.
Eteokles planlegger det kommende slaget sammen med Kreon mens argivene har sendt en hæravdeling mot hver av de syv byportene. Thebanerne forsvarer seg tilsvarende, med ett kompani bak hver byport. Kreon konsulterer den synske Teiresias og gir deretter ordre om at den som begraver Polyneikes i Thebens jord skal henrettes.
Teiresias sier at Kreon må ofre sin sønn Megareus for å redde byen. Dette hadde sin bakgrunn i myten om skapelsen av Theben: Kadmus, Thebens mytiske grunnlegger, skapte Thebens første innbyggere ved å drepe en drage og å så dragetennene i jorden. Av dragetennene vokste det opp krigere som grunnla byen. Men dragen hadde vært hellig for krigsguden Ares, og han krevde et offer for at byen ikke skulle bli ødelagt i krigen. Kreon og hans sønn var de eneste gjenlevende av de direkte ætlingene etter disse krigerne, og Ares krevde Megareus som offer. Kreon vil redde sin sønn ved å sende ham til orakelet i Dodona. Overfor Kreon later Megareus som han drar dit, men han drar i virkeligheten til dragens hule og ofrer sitt eget liv til Ares.
En budbringer kommer til Iokaste og forteller at begge hennes sønner er i live, men at de har blitt enige om å avgjøre krigen ved at de møtes i tvekamp. Iokaste og datteren Antigone går for å prøve å stanse dem. Like etter at de forlater scenen hører Kreon hvordan duellen har gått. Eteokles har påført Polyneikes et dødelig sår, men Polyneikes var i stand til å drepe broren før han selv døde. Iokaste tar sitt eget liv.
Antigone klager over brødrenes skjebne, og hun forteller faren Oidipus hva som har skjedd. Kreon forviser Oidipus fra Theben, og gir ordre om at Eteokles – men ikke Polyneikes – skal begraves i byen. Antigone går i rette med ham. Hun forlater sin forlovede, Haimon, Kreons sønn, og bestemmer seg for å følge sin far i eksil.
Om teksten rediger
Forfatteren Donald J. Mastronarde hevder at det er flere nyere interpolasjoner (innskudd) i den teksten vi kjenner i dag. Enkelte har gått så langt som å hevde at hele skuespillet er skrevet av andre i en stil som minner om de sene Evripidesverkene.[4]
Referanser rediger
- ^ Kreons sønn Megareus omtales i forskjellige oversettelser også som både Menoeceus og Menoikeus
- ^ a b Lesky 1995 & s. 178.
- ^ I Aiskhylos’ skuespill begår Iokaste selvmord når hun får vite at Oidipus, som hun har fire barn med, er hennes egen sønn.
- ^ Donald J. Mastronarde, Phoenissae
Eksterne lenker rediger
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.
- Aiskhylos; Sofokles; Evripides (2005). De grekiska tragedierna. Södermalm: Vertigo förlag. s. 411-433. ISBN 91-973099-1-5.