Fëanor er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens bøker. Fëanor er den eldste sønn av Finwë, og det eneste barnet til Finwë og hans første kone Míriel Serinde. Han hadde to halvbrødre ved navn Fingolfin og Finarfin. Han giftet seg med Nerdanel og fikk sønnene Maedhros, Maglor, Celegorm, Caranthir, Curufin, Amrod og Amras. Han ble ansett som den mest begavede av alle noldoene, og var elev av valaen Aulë og oppfinner av den fëanoriske skrift. Hans kunst viste seg særlig da han skapte de tre silmarillene og de syv palantírene.

Fëanor
Høykonge av Noldoene
Rasealv, Noldo
Andre navnCurufinwë, Fëanáro
Originalt navnFëanor
Fødtukjent
Dødukjent
IntrodusertSilmarillion

Fëanors besettelse over silmarillene, kombinert med ryktespredningen fra Melkor, førte til at han ledet noldoenes opprør mot valaene, der de fleste noldoene, med Fëanor som leder, forlot Aman, og dro til Beleriand for å føre krig mot Melkor og gjenerobre Silmarillene. Dette endte med at de fleste noldoene som forlot Aman døde, da de var uten Valaenes beskyttelse, og ble underlagt Mandos' forbannelse. Han selv falt ved Mithrim i slaget Dagor-nuin-Giliath, slaget under stjernene.

Fëanors farsnavn var Curufinwë. Dette navnet gav han selv til sin femte sønn Curufin (siden Curufin var den av hans sønner som lå ham nærmest i sinnelag), men han ble også kalt Fëanáro, ildånden, som var quenya-formen av navnet hans og hans morsnavn.

Forgjenger:
 Finwë 
Høykonge av Noldoene
(??–??)
Etterfølger:
 Fingolfin 
Autoritetsdata