Exile on Main St.

Exile on Main St. er et dobbeltalbum av The Rolling Stones, utgitt i mai 1972.

Exile on Main St.
FormatStudioalbum
Artist, bandThe Rolling Stones
Utgitt12. mai 1972
Innspilt10. juli - ut juli, 14. oktober - 17. november 1971
Overdubbing og miksing mellom :
4. des. 1971 og 25. mars 1972
SjangerRock
Lengde67.40
PlateselskapRolling Stones / Virgin
Produsent(er)Jimmy Miller
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Sticky Fingers
(1971)
Exile on Main St.
Goats Head Soup
(1973)

For å overleve skattefuten i Storbritannia, reiste Rolling Stones i eksil våren 1971 til sørkysten av Frankrike med et mobilt studio. Mesteparten av Exile ble innspilt her, og i desember hadde de lånt ut det mobile studioet til Deep Purple (se «Smoke on the Water»). Uansett gikk turen videre til Los Angeles for overdubbing og fullføring av Exile. I 2010 ble dokumentarfilmen Stones in Exile utgitt, og den beskriver det meste om hvordan Exile on Main St. ble til.

Til tross for en forholdsvis blandet mottakelse straks etter utgivelsen i 1972, regnes Exile on Main St. i dag som et av de beste rockealbumene noensinne. Albumet kom på 7.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[1].

Albumet ble en umiddelbar kommersiell suksess da det kom ut og nådde førsteplass i USA og Storbritannia[2] og på albumlistene stort sett verden over, også på VG-lista.[3] Singelen «Tumbling Dice» kom også høyt opp på hitlistene. Senere i juli ble også Keith Richards' «Happy» utgitt på singel i USA

Under USA-turneen i 1972 gjorde Stones filmopptak i Texas til en konsertfilm som ble utgitt som Ladies and Gentlemen.. i 1974.[4]

I 2010 kom Exile i en Deluxe-utgave med en ekstra CD med ti innspillinger fra tiden rundt da albumet ble utgitt.[5] En av sangene, «Good Time Women», er en tidlig versjon av «Tumbling Dice». Noen av sangene var instrumentaler som ble fullført med tekst og sang av Mick Jagger i 2010.

SporlisteRediger

Alle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med mindre noe annet er oppgitt.

Side én
  1. «Rocks Off» – 4.32
  2. «Rip This Joint» – 2.23
  3. «Shake Your Hips» (Slim Harpo) – 3.00
  4. «Casino Boogie» – 3.34
  5. «Tumbling Dice» – 3.47
Side to
  1. «Sweet Virginia» – 4.26
  2. «Torn and Frayed» – 4.18
  3. «Sweet Black Angel» – 2.58
  4. «Loving Cup» – 4.25
Side tre
  1. «Happy» – 3.05
  2. «Turd on the Run» – 2.38
  3. «Ventilator Blues» – 3.24
  4. «I Just Want to See His Face» – 2.53
  5. «Let It Loose» – 5.18
Side fire
  1. «All Down the Line» – 3.50
  2. «Stop Breaking Down» (Robert Johnson) – 4.34
  3. «Shine a Light» – 4.16
  4. «Soul Survivor» – 3.49

Bonusdisk på 2010 deluxe-utgaveRediger

  1. «Pass the Wine (Sophia Loren)» - 4:54
  2. «Plundered My Soul» - 3:58
  3. «I'm Not Signifying» - 3:56
  4. «Following the River» - 4:51
  5. «Dancing in the Light» - 4:21
  6. «So Divine (Aladdin Story)» - 4:32
  7. «Loving Cup» (alternate take) - 5:26
  8. «Soul Survivor» (alternate take) - 3:59
  9. «Good Time Women» - 3:21
  10. «Title 5» - 1:47
  11. «All Down the Line» (alternate take) - 4:09 (Ekstra spor på japansk utgave)

BesetningRediger

The Rolling Stones
  • Mick Jagger – sang, munnspill, gitar på «Tumbling Dice» og «Stop Breaking Down»
  • Keith Richards – akustisk og elektrisk gitar, piano på 13, bass på 4, 10, 18, sang på «Happy»
  • Mick Taylor – akustisk og elektrisk gitar, slidegitar, bass på 5, 7, 13, 18
  • Charlie Wattsslagverk, perkusjon
  • Bill Wyman – bass, perkusjon
Øvrige medvirkende
  • Nicky Hopkins – piano
  • Ian Stewart – piano
  • Al Perkins - pedal steelgitar på «Torn and Frayed»
  • Jimmy Miller – trommer på «Happy» og «Shine a Light»
  • Billy Preston - orgel på «Shine a Light»
  • Bill Plummer - kontrabass på 2, 11, 13, 15
Øvrige på bonusdisk
  • Keith Richards - sang på «Soul Survivor» (alternate take)
  • Lisa Fischer, Cindy Mizelle - kor (2010)
  • David Campbell - strykearrangement på «Following the River» (2010)

MottagelseRediger

I 1987 kom Exile on Main St. på 3.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over de 100 beste album i magasinets levetid 1967–1987.[6]

I 1993 kalte Entertainment Weekly albumet #1 på sin liste over «100 Greatest CDs».[7]

I 2003 kom Exile on Main St. på 7.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[8]

I 2007 plasserte National Association of Recording Merchandisers (NARM) og Rock and Roll Hall of Fame albumet på 6.-plass på «Definitive 200»-listen av album som «hver musikkelsker burde eie»"[9]

Exile on Main St.s gjenutgivelse fra 2010 har den høyeste rangeringen, 100, på Metacritic basert på syv profesjonelle anmeldere, noe den deler med gjenutgivelser som London Calling av The Clash.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 7: Exile on Main St.
  2. ^ Rolling Stones på britiske hitlister[død lenke]
  3. ^ Exile on Main St. på listene i Europa
  4. ^ Konsertfilmen Ladies and Gentlemen
  5. ^ Exile Deluxe 2 CD-utgave @ discog
  6. ^ DeCurtis, Anthony (27. august 1987). «The Best 100 Albums of the Last Twenty Years». Rolling Stone (507). s. 4569.  List posted at «Rolling Stone Top 100 Albums Of The Last 20 Years». rocklistmusic.co.uk.  Besøkt 22. november 2012.
  7. ^ «ENTERTAINMENT WEEKLY'S 100 Greatest CDs». Entertainment Weekly. 1993. Besøkt 22. november 2012.
  8. ^ Rolling Stone – The 500 Greatest Albums of All Time, 7: Exile on Main Street
  9. ^ "The 'Definitive 200'" Arkivert 16. juni 2010 hos Wayback Machine.. MacVolPlace. mars 2007. Besøkt 22. november 2012.
  10. ^ Exile on Main St. (Reissue) - The Rolling Stones. Besøkt 22. november 2012.

Eksterne lenkerRediger