Ewan MacColl

britisk sanger, poet, dramatiker og aktivist (1915-1989)

Ewan MacColl (født som James Henry Miller 25. januar 1915 i Broughton, Salford, Lancashire, død 22. oktober 1989[6] i Beckenham) var en britisk folkemusikk-sanger, låtskriver, skuespiller, poet, dramatiker og plateprodusent.

Ewan MacColl
Født25. jan. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salford (England)
Død22. okt. 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Beckenham (England)
BeskjeftigelseSanger, dramatiker, plateprodusent, komponist, skuespiller, låtskriver Rediger på Wikidata
EktefellePeggy Seeger
Joan Littlewood (19341950)
BarnKirsty MacColl
Hamish McColl[5]
PartiDet britiske kommunistpartiet
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserGrammy Award
Musikalsk karriere
SjangerFolkemusikk
InstrumentVokal
Aktive år1930
PlateselskapTradition Records
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Ewan vokste opp i en atmosfære av voldsom politisk debatt ispedd et stort repertoar av sanger og historier som hans foreldre hadde tatt med seg fra Skottland, hvor faren hadde blitt svartelistet ved nesten alle smelteverkene.[7] Ewan forlot skolen i 1930 under den store depresjonen, og han stilte seg i de stadig lengre rekkene av arbeidsledige. På 1930-tallet utførte han arbeid innenfor en rekke jobber og han tjente også litt penger som en gatesanger.[7]

Han var faren til sanger og låtskriver Kirsty MacColl. Han samarbeidet med Joan Littlewood med teater-oppsetninger og sammen med Peggy Seeger når det gjaldt folkemusikk. MacColl var medlem av Communist Party of Great Britain. I 1932 opprettet den britiske sikkerhetstjenesten MI5 en mappe på MacColl, etter at politiet fortalte dem om denne sangeren som var «en kommunist med svært ekstreme synspunkter» og som trengte «særlig oppmerksomhet».[8]

MI5 forårsaket blant annet at enkelte av MacColls sanger ble avvist av BBC, og de forhindret ansettelse av Littlewood som programleder for BBCs barneprogrammer. MacColl ble innrullert i den britiske hæren i juli 1940, knappe 10 måneder inn i den andre verdenskrig, men han forlot hæren i desember samme år. Grunnen til at han trakk seg fra hæren og hvorfor han ikke ble stilt for retten som desertør er fremdeles et mysterium.[8] I et intervju i juni 1987 hevdet han at han ble løst fra tjenesten på grunn av «anti-fascistisk virksomhet».[9] Allan Moore og Giovanni Vacca skrev at MacColl var under «spesiell observasjon» mens han var i King's Regiment, på grunn av sine politiske oppfatninger, og arkivmaterialet viser at han ikke ble avskjediget, men erklært som desertør 18. desember 1940.[9]

I 1956 forårsaket MacColl en skandale da han ble forelsket i den 21 år gamle Peggy Seeger, som hadde kommet til England fra USA for å transkribere musikken til Alan Lomaxs antologi, Folk Songs of North America (utgitt i 1961). På denne tiden var MacColl, som var tyve år eldre enn Peggy, fremdeles gift med sin andre kone, danseren Jean Newlove (født i 1923), mor til to av hans barn, Hamish (f. 1950) og Kirsty (1959–2000).[trenger referanse]

Mange av MacColl mest kjente sanger ble fremført på teater. For eksempel, skrev han «The First Time Ever I Saw Your Face» som ble brukt i et skuespill hvor Peggy Seeger deltok. Han lærte henne denne sangen over telefon, ettersom Seeger var på turné i USA på denne tiden. MacColl hadde blitt utestengt fra USA på grunn av sin kommunistiske fortid.[trenger referanse]

MacColls sang, «Dirty Old Town», inspirert av hans hjemby of Salford, i Lancashire ble skrevet for å skape en overgang mellom to krevende sceneskifter i hans skuespill Landskap med skorsteiner (1949). Dene sangen skulle bli en av opptaktene til en nyoppdagelse av folkemusikken, og ble spilt inn av The Spinners (1964), Roger Whittaker (1968), The Dubliners (1968), Rod Stewart (1969), The Pogues (1985), the Mountain Goats (2002) , Simple Minds (2003), Ted Leo and the Pharmacists (2003), og Frank Black (2006).[trenger referanse]

MacColl sang og komponerte en rekke protestsanger for en bevegelse som støttet opp om en kjernefysisk nedrustning av atomvåpen, for eksempel står han bak sangen «Against the Atom Bomb». Han skrev også «The Ballad of Tim Evans» (også kjent som «Go Down You Murderer») en protestersang mot dødsstraff, basert på den berømte drapssaken der en uskyldig mann, Timothy Evans, ble dømt og henrettet, før den virkelige synderen ble oppdaget.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ewan-MacColl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Broadway Database, oppført som Jimmy Miller, Internet Broadway Database person-ID 104024, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Ewan MacColl biography». Oxford DNB. Besøkt 2. desember 2015. 
  7. ^ a b Anon. «Ewan's Biography». peggyseeger.com. Besøkt 2. desember 2015. 
  8. ^ a b Casciani, Dominic (5. mars 2006). «Why MI5 monitored singer Ewan MacColl». BBC News. Besøkt 2. desember 2015. 
  9. ^ a b Moore, Allan F; Vacca, Giovanni (2014). Legacies of Ewan MacColl: The Last Interview. Farnham, Surrey: Ashgate Publishing Ltd. s. 23. ISBN 9781409424307. 

Eksterne lenker rediger