Ewald von Kleist-Schmenzin
Ewald Albert Friedrich Karl Leopold Arnold von Kleist-Schmenzin (født 22. mars 1890 i Gut Groß Dubberow i Pommern i Tyskland; død 9. april 1945 i Berlin-Plötzensee) var en tysk konservativ politiker som ble dømt og henrettet som medsammensvoren under 20. juli-attentatet.
| Ewald von Kleist-Schmenzin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. mars 1890[1][2] Dobrowo | ||
| Død | 9. apr. 1945[1][2] (55 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald | ||
| Far | Hermann von Kleist[3] | ||
| Mor | Elisabeth, Gräfin von Kleist[3] | ||
| Barn | Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin | ||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Livog virke
redigerBakgrunn
redigerEwald von Kleist-Schmenzin nedstammet fra en gammel prøyssisk adelsfamilie, og kunne telle blant sine direkte forfedre landråden Otto Bogislaff von Kleist (tippoldefar).
Kleist studerte jus ved Universitetet i Leipzig, senere ved Universitetet i Greifswald. Etter avlagt embetseksamen var han en kort tid i statens tjeneste, men meldte seg som frivillig ved utbruddet av første verdenskrig. På grunn av en begynnende reumatisk lidelse var han bare i aktiv tjeneste en kort periode i starten av krigen.
Etter krigen arvet han bestemorens forskjellige gods, deriblant Schmenzin, og endret navnet til Kleist-Schmenzin.
Under Weimarrepublikken sto Kleist-Schmenzin politisk nær den antidemokratiske høyresiden, han ble medlem av DNVP og hilste både Kappkuppet og ølkjellerkuppet velkommen.
Han engasjerte seg for å gjeninnsette Hohenzollerne og handlet mot Weimarrepublikkens Erfüllungspolitik.
Nasjonalsosialismens tid
redigerPå grunn av sin konservative grunnholdning, avviste han nasjonalsosialismen, som han betraktet som et nytt forsøk på å virkeliggjøre ideene fra den franske revolusjon.
Etterhvert som det ble stadig mer klart at Hitler hadde stø kurs mot krig, søkte Kleist-Schmenzin kontakt med den militære motstandbevegelsen rundt Ludwig Beck. I august 1938, under Sudetenkrisa, reiste Kleist-Schmenzin til London for å undersøke britiske politikeres holdninger til et eventuelt kupp mot Hitler, og å opplyse dem om Hitlers faste beslutning om å gå til krig. Han var også i Stockholm i august 1939, under Polenfelttoget, og diskuterte tyske angrepsplaner og den militære opposisjonen i Tyskland.
20. juli-attentatet hadde han bare befatning med gjennom sønnen Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin. Etter at attentatet slo feil ble far og sønn arrestert, men sønnen ble satt fri på grunn av bevismangel. Ewald von Kleist-Schmenzin ble dømt til døden henrettet 9. april 1945 i Plötzenseefengselet i Berlin.[4]
Litteratur
rediger- Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin. Ein Konservativer gegen Hitler; Berlin, Frankfurt am Main: Propyläen, 1994; ISBN 3-549-05324-X
- Gerhard Ringshausen: Ewald von Kleist-Schmenzin; i Widerstand und christlicher Glaube angesichts des Nationalsozialismus; Lüneburger Theologische Beiträge, 3; Berlin 2008; ISBN 978-3-8258-8306-5
- Genealogisches Handbuch des Adels. Adelige Häuser A, bind 25, bind 117; Limburg (Lahn): C. A. Starke, 1998; ISBN 3-7980-0817-5; s. 219
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin.1994. s.195