Evrytania (gresk Ευρυτανία, latin Eurytania) var et prefektur i Hellas. Det er en del av periferien Sentral-Hellas og hovedstaden i prefekturet er Karpenisi. Prefekturet ble opprettet i 1947 ut av Aitolia og Akarnania. Det består nesten bare av fjell, inkludert Tymfristos og Panaitoliko i sør. Av elver finner en blant annet Akheloos i vest og Agrafioti og Megdova i øst, som renner ut i Det joniske havet. Prefekturet er et av de minst befolkede i Hellas og et av få prefektur som bare benytter ett retningsnummer. Evrytania grenser til πρεφεκτθρενε Aitolia og Akarnania i vest, sørvest og i sør (vest for Akheloos), Karditsa i nord og Fthiotis i øst. Evyrtania har et stort skisenter nær Karpenisi i Tymfristosfjellene.

Evrytania
Νομός Ευρυτανίας

Kart over Evrytania

LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSentral-Hellas
StatusPrefektur
Grunnlagt1947
HovedstadKarpenisi
Postnummer36x xx
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 36
1 869 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 50
32 053 (2001ref)
Bef.tetthet17,1 innb./km²
Provinseringen
Bykommuner11
Landkommuneringen
Kart
Evrytania
39°00′00″N 21°40′00″Ø

Kommuner

rediger
Kommune YPES-kode Sete (om forskjellig) Postnummer
Agrafa 1501 360 73
Aperantia 1502 Granitsa 360 72
Aspropotamos 1503 Raptopoulo 360 70
Domnista 1505 Krikello 360 76
Fourna 1510 360 80
Fragkista 1511 360 71
Karpenisi 1506 361 00
Ktimenia 1507 Agia Triada 360 80
Potamia 1508 Megalo Khorio 360 75
Proussos 1509 360 74
Viniani 1504 Kerasokhori 360 71

Evrytania har en blanding av middelhavsklima og fjellklima i de vestlige områdene og mye av området får snø om vinteren. Sommermånedene er derimot varme.

Historie

rediger

Evrytania har sin opprinnelse i antikken. Det ble en del av Romerriket og seinere en del av Østromerriket. I en periode på 1200-tallet ble det styrt av frankerne før Det osmanske riket erobret området på 1300-tallet. I motsetning til det meste av Hellas på denne tiden var området rundt Agrafa nesten helt selvstyrt. Etter 400 år under osmansk styre ble Evrytania igjen en del av Hellas etter den greske selvstendighetskrigen. Økonomien forbedret seg med jordbruket, men landsbyene var fremdeles fattige. Området ble rammet av den andre verdenskrigen og seinere av den greske borgerkrigen. Mot slutten av 1940-tallet ble det fred i området og økonomien blomstret, selv om innbyggertallet i landsbyene minket. Området fikk elektrisitet, radiokommunikasjon, motortransport og bedre veier i 1950-årene.

Kilder

rediger