Eutychianismen var en kristologisk lære oppkalt etter Eutyches (ca. 378-454), som var arkimandritt i et kloster i Konstantinopel.

Eutyches hevdet at Jesus Kristus etter inkarnasjonen kun hadde en natur, og at hans menneskelighet ikke var av samme vesen som vår. Dette ble oppfattet som monofysittisme av hans motstandere, og Eutyches ble ekskommunisert. Eutychianismen ble dermed, sammen med monofysittismen, ettertrykkelig avvist ved konsilet i Khalkedon i 451.