Europas sterkeste mann

Europas sterkeste mann er en årlig internasjonal konkurranse for styrkeutøvere innen sporten strongman. Konkurransen ble første gang ble arrangert i 1980, i Englands hovedstad London. Deltakerne konkurrerer i ulike øvelser som krever ekstrem kroppslig muskelstyrke. Konkurransen arrangeres ulike stede i Europa, og bare europeiske strongmanutøvere får delta. Mariusz Pudzianowski er per 2016 den som med sine seks EM-titler har vunnet konkurransen flest ganger. Žydrūnas Savickas, Geoff Capes og Riku Kiri har tre EM-titler hver.[1]

Europas sterkeste mann
IdrettStrongman
Stiftet1980
Verdensdel(er)Europa
Regjerende mesterFlagget til Island Hafþór Júlíus Björnsson (3. titler)
Flest titlerFlagget til Polen Mariusz Pudzianowski (6 titler)
Offisiell nettsideurl

Resultater fra Europas Sterkeste Mann rediger

År Vinner 2.-plass 3.-plass Sted
2016   Laurence Shahlaei   Hafþór Júlíus Björnsson   Johannes Årsjö   Leeds, England
2015   Hafþór Júlíus Björnsson   Krzysztof Radzikowski   Mark Felix og   Dainis Zageris   Leeds, England
2014   Hafþór Júlíus Björnsson   Johannes Årsjö   Graham Hicks   Leeds, England
2013   Žydrūnas Savickas   Vytautas Lalas   Krzysztof Radzikowski   Leeds, England
2012   Žydrūnas Savickas   Vytautas Lalas   Laurence Shahlaei   Leeds, England
2011 Ikke arrangert
2010   Žydrūnas Savickas   Terry Hollands   Mark Felix   London, England
2009   Mariusz Pudzianowski   Krzysztof Radzikowski   Mateusz Baron   Bartoszyce, Polen
2008   Mariusz Pudzianowski   Grzegorz Szymański   Sławomir Toczek   Szczecinek, Polen
2007   Mariusz Pudzianowski   Stojan Todorczew   Sebastian Wenta   Łódź, Polen
2006 Ikke arrangert

Resultater fra vektklassebasert ESM rediger

Klasse -105 kg

År Vinner 2.-plass 3.-plass Sted
2015   Ben Kelsey og   Marius Rozentals   Marcin Sendwicki   Belfast, Nord-Irland

Klasse -90 kg

År Vinner 2.-plass 3.-plass Sted
2015   Angelo Lannetta   Arram Eghoyan   Rob Ward   Belfast, Nord-Irland

Referanser rediger

  1. ^ David Horne (7. mai 2010). «David Horne's World of Grip». David Horne. Besøkt 7. mai 2010.