Åpne hovedmenyen

Etterspørselens krysspriselastisitet, ofte bare kalt krysspriselastisitet, er i konsumentteori et mål på hvor responsiv, eller elastisk, etterspørselen etter et gode er når prisen på et annet gode endres (alt annet like). Etterspørselens krysspriselastisitet er et relativt mål, nærmere bestemt hvor mange prosent etterspørselen etter godet endres når prisen på det andre godet endres med én prosent.[1]

Dersom krysspriselastisiteten mellom to goder er negativ, kalles godene komplementære.[2] Komplementære goder er typisk goder som konsumeres sammen, slik som kjøttkaker og brun saus. En prisøkning på det ene det derfor andre mindre attraktivt å konsumere det andre også.

Varer med positiv krysspriselastisitet kalles substitutter.[2] Økt pris på det ene fører da til at man skifter over til det andre. Is og sjokolade kan være eksempler på substitutter.

De langt fleste goder er imidlertid hverken substitutter eller komplementer til hverandre. Konsumet av de to godene skjer uavhengig av hverandre, og disse godene kalles derfor uavhengige goder. Uavhengige goder vil ha krysspriselastisitet (tilnærmet) lik null.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 124.
  2. ^ a b c McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 125.

LitteraturRediger

  • McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537.