Etterspørselens inntektselastisitet
Etterspørselens inntektselastisitet, ofte bare kalt inntektselastisitet, er i konsumentteori et mål på hvor mye etterspørselen etter et gode endres når inntekten endres, alt annet like. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste. Etterspørselens inntektselastisitet er et relativt mål, nærmere bestemt hvor mange prosent etterspørselen etter godet endres når inntekten endres med én prosent.[1]
De fleste goder har positiv inntektselastisitet, og slike goder kalles normale goder. Positiv inntektselastisitet vil si at høyere inntekt fører til større konsum av godet, og vice versa.[1]
Goder med negativ inntektselastisitet kalles mindreverdige goder. Da synker konsumet av godet når inntekten øker, og motsatt. Et eksempel på et mindreverdig gode kan være reiser med langdistansebuss.[1] Høyere inntekt gjør at konsumenten kan erstatte konsumet av dette godet med mer attraktive alternativ, som flyreiser.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537.