En esse er smedens ildsted. Her blir jernet lagt og varmet opp til en temperatur som gjør at det kan bearbeides (smis) før eventuell herding, eller to stykker som skal sveises sammen.[1] Essen er formet slik at det er plass til brenselet, oftest koks, og en elektrisk blåsebelg sørger for lufttilførsel. Denne var tidligere manuelt drevet, men er i dag erstattet med en sentrifugalvifte. Temperaturen i essen reguleres ved hjelp av lufttilførselen.

Essen ses til høyre.
Feltesse.

Ved siden av ambolten er essen det sentrale inventar i en smie. En feltesse er en mobil esse. Den ble oftest brukt på anleggsplasser, ved veiarbeide o.l. og ble brukt til å hvesse anleggsborene. Feltessen på bildet er en typisk esse som tidligere ble brukt ved anlegsarbeid. Luftilførselen kom fra en pedal som drev et stort svinghjul under essen, som igjen med en reim drev en sentrifugalvifte som gav luft til essen.

Referanser rediger

  1. ^ Mattsson, Anders (1957-) (2000). Tre og metall: materialer, verktøy, metoder. [Oslo]: Landbruksforl. s. 126. ISBN 8252924255.