Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt

Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt

Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt (født 15. desember 1667Schloss Friedenstein i Gotha; død 12. september 1739Schloss Jägersburg ved Einhausen) var i perioden 1678 - 1739 Landgreve ved Hessen-Darmstadt.

Han var sønn av landgreve Ludvig VI av Hessen-Darmstadt (1630–1678) i sitt andre ekteskap med Elisabeth Dorothea (1640–1709), datter av hertug Ernst I av Sachsen-Gotha. Ved farens død var det Ernst Ludvigs eldre halvbror Ludvig VII som overtok grevetittelen. Broren død kort tid etter samme år. Etterfølgeren var Ernst Ludvig, 11 år gammel. Moren fungerte som regent fram til 1688.

I 1688 måtte Ernst Ludvig forlate Darmstadt på grunn av krigshandlinger. Byen ble i likhet med Rüsselsheim okkupert av Frankrike. Han bodde i Nidda og Gießen de neste ti årene. Etter at moren og hans første kone døde, ble han grepet av pietisme, og de fleste av hans tidligere rådgivere ble avskjediget. Ernst Ludvig innførte en eneveldig regjeringsform i Hessen-Darmstadt, med et endret skattesystem, opprettelsen av et krigsdepartement og utvidelse av byarealene, spesielt Darmstadt. Landdagen ble praktisk talt ikke lenger sammenkalt og skatteøkningene ble avgjort uten å konsultere befolkningen[1].

Greven opptrådte etterhvert som mesén for teater og musikk, og i likhet med sin far og eldre søstre Magdalene Sibylle og Auguste Magdalene, prøvde han seg som salmedikter. Ernst Ludvig komponerte marsjer og spilte gambe. Hans kapellmester var Christoph Graupner. I 1723 søkte denne stilling som kantor ved Thomaskirken i Leipzig, men Ernst Ludvig lot ham ikke forlate stillingen.

Ernst Ludvigs viste lidenskap for jakt, og fikk bygget et kompleks med mange nye jaktslott som Jägersburg og Kleudelsburg. Residenzschloss Darmstadt ble gjenoppbygget av arkitekten Louis Remy de la Fosse etter en brann i 1715. Store byggearbeider, et kostbart hoff og en omfattende representasjon førte til en stadig økende gjeldsbelastning. Utgiftene var så tyngende at opposisjonsfunksjonærer og teologer tvang Ernst Ludvig til å gi opp parforsejakten i 1718. Greven eksperimenterte også med alkymi.

FamilieRediger

Ernst Ludvig giftet seg 1. desember 1687 i Darmstadt med Dorothea Charlotte (1661–1705), datter av Markgrafen Albrecht av Brandenburg-Ansbach (1620–1667). De fikk fem barn:

   * Dorothea Sophie (1689–1723)
     g.m. 1710 greve Johann Friedrich av Hohenlohe-Öhringen (1683–1765)
   * Ludvig VIII. (1691–1768), Landgreve av Hessen-Darmstadt
     g.m. 1717 grevinne Charlotte av Hanau-Lichtenberg (1700–1726)
   * Karl Vilhelm (1693–1707)
   * Frans Ernst (1695–1716)
   * Frederikke Charlotte (1698–1777)
     g.m. 1720 Landgreve Maximilian av Hessen-Kassel (1689–1753)

Han giftet seg på nytt 20. januar 1727 i Darmstadt med Luise Sophie av Spiegel zu Desenberg (1690–1751). De fikk to døtre:

   * Louisa Charlotte (1727–1753), grevinne av Eppstein
   * Friederika Sophia (1730–1770), grevinne av Eppstein
     g.m. 1764 friherre Johann Carl Ludwig Christian av Pretlack (1716–1781)

I tillegg hadde Ernst Ludvig en sønn utenfor ekteskap med Charlotte von Forstner (1686–1727):

   * Fredrik Karl Ludvig av Hohenstein zu Fürstenfeld (1711-1715)[2]

(en) Kategori:Ernest Louis, Landgrave of Hesse-Darmstadt – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

ReferanserRediger