Ernst Askildsen
Ernst Askildsen (1921–1945) var en motstandsmann som kjempet og falt for Norge under andre verdenskrig. Da krigen kom i 1940 hadde nettopp begynt på juss-studiet ved Universitetet i Oslo da krigen brøt ut. Askildsen ble involvert i motstandsbevegelsen, og døde i Kampen på Risholmen den 4. april 1945 i Sandnes.
| Ernst Askildsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1921[1] Stavanger (Rogaland) | ||
| Død | 4. apr. 1945[2] (23 år) Sandnes (Rogaland) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familiebakgrunn rediger
Ernst vokste opp på en gård i Tjensvoll i Stavanger sammen med foreldrene Anna og Sigurd Askildsen og søstrene Ninni og Aud. Under andre verdenskrig ble Askildsen aktiv i motstandsbevegelsen, og i 1945 ble hele familien satt i fengsel da Gestapo avslørte hans involvering. Ninni og Aud ble senere frisatt fra fengsel og ble satt til å drive familiegården, da foreldrene fortsatt satt i fangenskap. Begge søstrene overlevde krigen, og Ninni giftet seg senere med Sigurd Knutsen og fikk tre barn, mens Aud ble gift med Olav Tjeldflott og fikk også tre barn. Familiegården var i 2020 fortsatt i familiens eie.
Motstandsarbeid rediger
Ernst Askildsen ble, sammen med Magne Bakka (som han ikke kjente fra tidligere av), utnevnt av kong Haakon VII til å bli medlem av det organiserte nettverket XU, som blant annet opprettet en radiostasjon med kodenavnet AQUARIUS, som var av avgjørende betydning for XU og ble brukt til blant annet å sende hastemeldinger til London. AQUARIUS var et samarbeidsprosjekt mellom XU og SIS.
Askildsen og Bakka flyktet begge med en MTB (krigsbåt) fra Melingsvågen på Bømlo til Skottland og videre til London, og var tiltenkt et lengre opphold i London. De gjennomførte både telegrafistskole og fallskjermkurs, men da det ble klart at Stavanger-gruppen var arrestert, ble de forespurt av Kong Haakon VII om de ville påta seg nye oppdrag i Norge. Bakka opererte under dekknavnet «Arthur» og Askildsen under navnet «Reidar», og begge var involvert i ulike etterretningsoppdrag i Norge, frem til Askildsen ble skutt 4. april i 1945. Gestapo hadde da oppdaget signaler fra AQUARIUS som Askildsen og Bakka benyttet til å sende ut informasjon om krigssituasjonen her hjemme i Norge til London.
Kampen på Risholmen rediger
Utdypende artikkel: Kampen på Risholmen
Den 4. april 1945 befant Askildsen og Magne Bakka seg på en hytte (populært kalt Jerusalem) på øya Risholmen i Lutsivatnet utenfor Sandnes, og skulle sende informasjon til London, men fikk på dette tidspunktet ikke kontakt. De gikk derfor ut av hytten for å trekke frisk luft, men da oppdaget Askildsen og Bakka at det stod rundt 300 tyskere rett over på andre siden av øyen og på fastlandet. De forsøkte derfor i all hast å ødelegge radioen og annet teknisk utstyr de hadde tilgjengelig, og gjorde seg klare til å kjempe mot tyskerne. De kjempet i flere timer, men gikk tilslutt tom for ammunisjon. Tre tyskere falt og flere ble såret, deriblant Gestapo-sjefen Friedrich Wilkens. De gjorde seg derfor klare til å svømme over til en holme på den andre siden av øya. Men ettersom tyskerne allerede hadde okkupert mesteparten av øyen, ble Askildsen skutt mens de to sang «Gud signe Noregs land», for å signalisere at de overga seg. Bakka ble sendt til avhør i Gestapohuset i Stavanger, hvor han ble utsatt for en rekke torturhandlinger, blant annet forsøk på forgiftning, som han overlevde. Etter krigen bodde Bakka i Stavanger frem til sin død i 1997. Askildsen fikk etter krigen Ernst Askildsens vei i Stavanger oppkalt etter seg.
Utmerkelser rediger
Alle medaljene tildelt post mortem.
- St. Olavsmedaljen med ekegren (fra kong Haakon VII)
- Deltakermedaljen (fra kong Olav V)
- Distinguished Service Cross (fra England, 21. mai 1946)
- Diplom fra XU (Hemmelig politi)
Kilder rediger
- Vaule, Kåre: Motstandshytta i Vauledalen. Krigsminne frå Bjerkreim. 2014.
- Intervju med Magne Bakka, NRK 23.april 2020.
- Videre informasjon er basert på muntlige samtaler med Reidar Askildsen og Siw M. Askildsen 18. april 2020.
- 1ste Mai 1945.06.27. Norge;Rogaland;;Stavanger;;;;. 19450627. (no) Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gjesdalbuen 1991.04.17. (no) Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 3
- Viksveen, Stein: hemmelige krigen i Rogaland. Utg. Stavanger Aftenblad. 1985. (no) Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Berg, Rolf: Militær motstand i Rogaland og Vestfold. Utg. Universitetsforlaget. 1972. (no) Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Viksveen, Stein: Den hemmelige krigen i Rogaland. XU-agent Harald Sem forteller, Stavanger Aftenblad, 1985
- Ernst Askildsen i Historisk befolkningsregister
Referanser rediger
- ^ Lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ernst Askildsen, lokalhistoriewiki.no, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]